anjashverdag

Nå er de 2,5 dager gamle, og de er selvsagt verdens søteste! Kan ikke fatte og begripe hvordan jeg skal kunne velge bare EN som jeg skal beholde!? Jeg og Mari-Lene har gitt alle navn på A, så nå må jeg venne meg til å bruke navn på dem, i stedet for å si " den med hvit haletipp" og sånn. Hehe...
Vi kjemper for lille Angel som er bittebitteliten. Hun får druesukkervann i tillegg til melken hun drikker. Jeg står opp 3 ganger om natten og sørger for at hun drikker da også. Jeg skal gjøre det jeg kan for at hun skal få vokse opp. Nydelige englebarnet vårt. ♥

Hvis noen er interessert i å kjøpe en valp, så ta kontakt på wulfi30@hotmail.com og fortell hvem du er, og hvilket hjem du kan tilby. :)

Her er gjengen:
Chipradess Awesome Amiga
Chipradess Attractive Amy

Chipradess Amazing Aili


Chipradess Allmigthy Adiva


Chipradess Action Alfa


Og bittelille Chipradess Adorable Angel!


Bare for å vise hvor stor forskjellen faktisk er. Angel er den absolutt minste, og jeg håper i det lengste at hun skal overleve selv om hun er liten og svakere enn de andre.
Amiga er den største i kullet, og veier allerede godt over 200 gram!

Midt oppi stevnet som var på lørdag, hadde jeg og Kathrine fått en artig oppgave: Vi skulle stille med Shetlandsponnien Rambo, i et utdrikingslag som kjendisblogger og stylist Lene Tønnesen fra Haugesund arrangerte. Jeg og Kathrine flirte for oss selv, og visste allerede før vi parkerte på rådhusplassen, at nå kom folk til å glo!
På rådhusplassen kjøpte Kathrine en pose gulrøtter til Rambo, best å ha med bestikkelser når man har med en Shetlandsponni å gjøre!

Vi leide han nedover veien, og ganske riktig; Folk glodde som besatt. Hihi... Vi hadde fått beskjed om å møte under Risøybroen, slik at bruden kunne ri ned på kaien til resturanten NB Sørensen, der utdrikkingslaget skulle spise. Lene Tønnesen kom og møtte oss der, og sa at bruden var der om et par strakser! For en herlig, sprudlende jente hun var! Hun var en sånn person som til ogm ed JEG kunne skravle med. (Jada, jeg ER litt sær når det gjelder folk...)

Lene hadde med en lilla krone til Rambo, så den ble han pyntet med. Så forsvant Lene og venninnene ned på NB Sørensen for å vente på bruden der. Vi ventet et par minutter til, og så kom bruden rundt hjørnet... Da hun så Rambo lo hun hjertelig! Åhhh... Skal jeg ri? Tåler han det? Åh herregud, dette er verdens fiiineste hest! Rambo var selvsagt enig!

Jeg hadde feil linse på kameraet mitt, så jeg fikk ikke tatt bilder, men jeg spurte Lene om jeg kunne stjele noen av henne, og det sa hun var greit, Så her har dere noen bilder av Rambo på utdrikkingslag:

Foto: Lene Tønnesen

Ta også en titt på hjemmesiden og bloggen til Lene:
http://www.lenetonnessen.no/

Sist helg var det altså sprangstevne i stallen hos oss. Som nevnt tidligere skulle Mari-Lene ri Torill sin ponni, Mr. Vagabond i klasse 60 og 80.
Mari-Lene har ikke startetet stevne på 1,5 år, så det var riktig spennende å se hvordan dette skulle gå.

Dagen ble bare helt fantastisk flott! I den første klassen kom hun og Bond på 1 plass!!! Og ikke nok med det, men venninnen hennes, Annhild, som rir Gamblers Unique som også eies av Torill, kom på 2 plass! Begge to fra Sveio Rytterlag.
Det var jo bare kjempeartig at de to kom på 1 og 2 plass!

I den neste klassen kom Mari-Lene på 8 plass, og Annhild på en god 6 plass. Flinke, flinke jentene fra Sveio!

Mari-Lene og Bond på vei til oppvarmingsbanen. Fineste ekvipasjen!
Annhild, Mari-Lene, og Veronica går banen. I bakgrunnen går Ingvill også... feil vei. ;)


Annhild og Gamblers Unique


Annhild og Gamblers Unique


Konsentrasjon


Mari-Lene og Bond


Mari-Lene og Bond


Opp og hopp


Søtingene!


Weeheeeeee!


Mari-Lene og Bonnisponnis i farta!


Så fiiine!


Bond får ros av Mari-Lene for vel gjennomført runde!


Annhild på premieutdeling med Gamblers Unique


Mari-Lene på Bond, 1 Plass. Annhild på Unique 2 Plass! GRATTIS!


Stolt Mari-Lene, og Bond ser riktig så stolt ut han også!


Fineste!!!! ♥


Æresrunden


Så fiiiin Bonnisponnis!


Torill hadde god grunn til å være stolte av ponniene sine! :)

I går gikk jeg relativt tidlig og la meg, siden Prada muligens ville få valper i løpet av natten. Og jeg hadde ikke før lagt meg ned på senga, så begynte hun og puste og pese og grave, i hundeburet ved siden av. Akk ja, jeg fikk henne med inn i stua hvor valpekassen står, og la et sånt tisselaken oppi der, for det er greit å ha til valpefødsler. Så gikk jeg ned og fant frem reserve madrassen, og la den inntil valpekassen for å kunne holde øye med Prada frem til fødselen. Deretter tuslet jeg inn på rommet mitt og hentet dyne og pute... Da jeg kom inn i stua igjen var første valpen på vei ut allerede. Holy shit!
Jeg innså at jeg bare kunne glemme å sove i allefall!!!

Jeg satt med Prada hele tiden, klappet henne helt rolig, og fortalte henne hvor utrolig nydelig, og fantastisk flink hun er. Hun satt pris på å ha meg der, og lente hodet sitt mot hånden min, mens riene kom, og hun fikk presset valpen ut. Deretter gikk det slag i slag. De kom ganske fort. Da hun hadde fått ut 4, skiftet hun liggestilling og slikket alle valpene og koste seg med dem. Valpene ble veid, og jeg sjekket kjønn, og så hjalp jeg dem med å finne frem til puppene for å få melk.
Jeg antok at hun var ferdig siden vi så 4 stykker på ultralyden, og gikk rett ned på kjøkkenet for å koke havresuppe til henne, og da jeg kom opp igjen var det kommet en valp til ut, og enda en hang halveis ut!

Haka datt ned på meg... Hele 6 valper!? Den siste kom helt ut, og lå stille i posen sin. Der måtte jeg hjelpe til skjlnte jeg. Den var bittebitteliten, og pustet ikke. Prada stakkr var så sliten, så sliten at hun bare lå og så ut som hun nesten var halveis i koma. Jeg fikk åpner posen, og fjernet litt slim fra munn og nese, og så tok jeg den bittelille valpen og masserte den kraftig med en frotteklut. Og jaggu kom der et lite hyl til slutt. Den trakk luft ned i lungene, og pep misfornøyd over behandlingen. Jeg la den nedi til Prada, og nå slikket hun den også ren og fin.

Da alle valpene var veid fant jeg ut at den største veide 170 gram. Den bittelille veide bare 75 gram. Litt av en forskjell!!! Det ble 5 jenter, og en gutt! De er selvsagt de vakreste valpene i verden, og jeg er så stolt over Prada som klarte dette så fint. Tenk å være førstegangsfødende og få sekslinger dah!

Hele den vakre blomsterbuketten til Prada! ♥

Liten, og stor. ♥


Eneste gutten i søskenflokken! han har fått navnet Chipradess Action Alfa. :)

Den siste tiden har Mari-Lene vært endel på Stall Bjelland i Sveio med sin venninne Annhild som rir Unique. Der fikk Mari-Lene tilbud om å ri en ponni som heter Mr. Vagabond. Både Unique og "Bond som han kalles til vanlig, eies av vår venninne Torill.
Bond er en utrolig herlig, liten fyr, som eies av en venninne som heter Torill, og datteren hennes Ingrid. Mari-Lene har virkelig funnet tonen med han, og de to koser seg sammen. Han er en snart 7 år gammel, helt skjønn Norsk Sportsponni etter Magic Dancer.

Mari-Lene og superherlige "Bonnisponnis" :)
Trening


Trening


Fine Bond og Mari-Lene!!!


DreamTeam

På torsadg kom Bond til Haugesund, for Mari-Lene skulle låne han på sprangstevnet som er i morgen. De har ikke trent så mye, men vi krysser fingrene for at det går bra likevel. Mari-Lene hadde egentlig mer eller mindre sluttet med hest, for å konsentrere seg om skolen nå, men når man har fått "hest i blodet" er det ikke enkelt å slutte. :)
Så nå gleder vi oss til stevnet i morgen, og krysser fingrer og tær!

Vakre, vakre Mr. Vagabond ♥

I dag fikk sangen "Barn av regnbuen" en helt ny betydning. Etter at terrortiltalte Anders Behring Breivik forrige uke presterte å si at den sangen ble brukt til å hjernevaske norske barn, ble det satt i gang en protestkampanje som skulle foregå på mange, mange steder i landet.
Protesten var enkel, i dag kl 12.00 skulle folk samle seg utenfor tinghuset der saken blir overført, og stå samlet og synge akkurat Barn av regnbuen.
Jeg har aldri hatt noe forhold til den sangen, men da vi sto over 200 stykker utenfor Tinghuset i dag, og folk begynte å synge den første linjen; En himmel full av stjerner... Da kjente jeg tårene svi.

Det var sterkt, og fint å være tilstede. Og igjen slo det meg at etter de forferdelige handlingene til Anders Behring Breivik, står folk mer samlet enn noen gang.
Det var også utrolig rørende å se videoen fra Oslo, der 40.000 mennesker var samlet for å synge Barn av regnbuen.
I dag er vi alle barn av regnbuen... ♥

Noen bilder fra markeringen utenfor Haugesund Tinghus...

Barnehage på vei for å være med.

Røde roser i massevis.

Barnehage klar til å synge.

Pressen var selvfølgelig til stede.

Fikk ikke alle med på bildet, men her en noe av forsamlingen.

Fine ungene som holdt opp roser. Jeg ble såååå rørt!!! *snufs*

Roser er blitt et viktig symbol mot terror.

Etterpå var det mange som la ned roser utenfor tinghuset.

En himmel full av stjerner.....

Nå er det ikke lenge igjen før Prada skal ha valper. Magen hennes er stor, og rund, og god nå. Da vi var på ultralyd kunne vi se 4 stykker, og jeg gleder meg veldig til å se hvordan de ser ut. Dette er første kullet mitt, og jeg kjenner at jeg både gruer, og gleder meg. Håper bare alt går bra med Prada og de små, og at jeg ikke gjør noe feil. Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter i ryggen, og hun kan jeg spørre om alt mulig. Uten henne så hadde jeg sikkert aldri våget å finne på dette her. Hehe....

Pappaen til valpene er Kjell Propell, som bor hos min venninne Anja. Han er en artig skrue, og han og Prada utfyller hverandre perfekt. Nå håper jeg at valpene får det beste fra begge foreldrene sine, og gjerne fra besteforeldrene sine også, som begge er fantastiske hunder.

Tror jeg har kontroll på det meste nå, mangler bare digitalvekt, men det skal jeg hente på søndag. Så da er vi klare når valpene melder sin ankomst. Valpekassen er selvsagt klar til innflytting allerede. :)

Prada ♥ Kjell Propell = SANT
Fiiineste valpekassen!

Morgen stund har gull i munn, tror hjernen min... Så kl 07.00 var jeg atter en gang på terrassen for å ta bilder av soloppgangen. Helt utrolig nydelig der oppe så tidlig. Jeg satt ute på terrassen i en stor sove t-skjorte en stund, men det var selvsagt for kaldt til å sitte ute halvnaken, så jeg tuslet inn og kledde på meg i stillhet. Jeg satt ute en stund og bare nøt det fine været, og kjente virkelig at jeg kunne tenkt meg hytte på fjellet en gang. Det er noe helt eget å sitte der opp e i fjellheimen og lytte til den enorme stillheten som hersker!

Nydelig morgenstemning! (Som jeg ville dele med de andre...)

Etterhvert ble det temmelig stusselig å være alene. Klokken var da 08.15, og jeg tenkte at det var synd hvis mine fantastiske venninner skulle sove vekk de siste timene våre på hytta. De burde jo få oppleve den nydelige vintermorningen de også! Enig?
En indre stemme sa meg at det ikke kom til å gå smertefritt, så jeg utstyrte meg med videokamera, og så gikk jeg til verks!

Først var det Ann-Christin som skulle vekkes. Jeg slo på kamera, og gikk inn på rommet, med sprudlende stemme. "God mooorgen! Opp og hopp, det er sol og helt nydelig ute, og klokken er masse!"
Jeg tenkte at INGEN kunne vel stå i mot min kvitrende morgenvekking?
"ÅÅÅÅÅRRHHHH... SLUTT ANJA!!! Nå blir jeg morgengretten også!!! Jeg driter i hva slags vær det er, og hva klokka er!!!!!!!!!"
Ups... Surpotte!

Deretter gikk jeg inn til Liv og Grethe: "God mooorgen! Opp og hopp, det er sol og helt nydelig ute, og klokken er masse!"
Igjen tenkte jeg at DETTE kan de da ikke motstå!?
Grethe: Åååhh... Anja! Har du INGEN å være med? Kan ikke du gå ut og leke litt i snøen da? *Fniiiis*
Liv: Vil du ha et blad? Her er Se og Hør, så kan du lese om ehh... Kristian Valen du!
Jeg ville alldeles ikke leke (alene) i snøen, og i allefall ikke lese om Kristian Valen, så jeg gikk til rommet til Kathrine og May Britt...

Jeg hadde knapt fått opp døren, og skulle til å kvitre min vanlige morgenhilsning, men Kathrine hadde visst våknet mens jeg snakket med Liv og Grethe, så da jeg skulle til å kvitre "brølte" hun nesten til meg: LAG FROKOST! Ikke bruk energien din på tull!!! *Fniiiis*
Jeg spurte om May Britt også var våken, og som svar kom det en hånd ut av dynen som viste en "stygg fing" til meg.
Akk ja.... Ikke lett å være morgenfugl blant dovendyr!

De satt ikke akkurat pris på min omtanke, surkjerringer! Jeg vurderte å gå en tur opp til Løyningsnuten, eller rundt Løyningsvannet, men for å blidgjøre mine morgengrettne samboere ble jeg på hytta, og begynte å rydde litt og sånn. En etter en kom de gryntende ut fra rommene sine, og jeg har aldri i mitt liv fått så mange stygge blikk. Hahahaha... Heldigvis ble humøret deres bedre når de hadde fått mat, røyk og kaffi. Og snart lo vi godt hele gjengen. All surskapen var glemt.... Trodde jeg....

Nyter solen - Det blir en god dag!

Liv, May Britt og Grethe skulle ta seg en liten skitur denne dagen også, men Ann Christin var så stiv og støl at hun orket ikke engang TENKE på ski. Jeg tenkte at vi får det sikkert knallgøy vi tre som skulle bli igjen på hytta også. Yeah right... Da trekløveret forsvant ut på tur, rigget Ann Christin og Kathrine seg til hver sin stol i solen på terrassen. Og der ble de sittende hele tiden. Kjipinger! Hrmf....  Jeg har selvsagt IKKE tålmodighet til å sitte stille i solen, så jeg tuslet meg en liten tur igjen jeg. Jeg fallt og jeg fallt, om og om igjen, og det er jaggu ikke lett å komme seg opp når man sitter fast i snø opp til hofta. Hehe... Men gøy var det da likevel.

Grethe klar for en ny skitur!
Liv tar en sånn der "svuuusj" opp foran hytta!


Såååå fornøyd selv!


May Britt klar til innsats!


Grethe skal også ta en sånn "Svuuusj"......


Men det gikk liksom ikke så bra... HAHAHAHAHA


Men smiler likevel hun da :)


Klar til skitur! Flotteste jentene på hele Seljestad! (Bortsett fra meg, så klart!)


May Britt på vei ned bakken utenfor hytta :)


Grethe i kjente stil...


Ojsann Grethe.... Det var jo leit! *Fniiiise hysterisk*


Favorittstillingen til Grethe! Hahaha....


Og disse to skulle liksom jeg være med! Hrmf....

Jeg ruslet avsted for meg selv, og kunne virkelig NYTE livet! På turen oppdaget jeg plutselig spor i snøen! Et MONSTER sikkert!!!!!!!! Jeg vurderte å snu, for jeg vet jo at det finnes farlige dyr og alt mulig rart der ute i geografien, men nysgjerrigheten ble for stor. Jeg MÅTTE følge sporene for å se hva slags monster som hadde tuslet rundt så nær hytta vår!

Monsterspor i snøen!!!

Jeg fulgte sporene en god stund, og kom frem til dette hiet! Herreguuud så spent jeg var!
Hvem bodde inni her liksom? Jeg holdt pekefingeren på avtrekkeren, (på kamera altså), man vet aldri hva man får se i villmarken!


Det var litt nifst altså, det kunne jo vise seg å være hva som helst som bodde inni der! Og da jeg endelig fikk se hvem som bodde der, så hoppet jeg høyt!!!!
Denne karen var monsteret! Huttetu asså!

Da skigjengen kom tilbake satt Ann Christin og Kathrine fortsatt i de samme stolene på terrassen. Latsabber! Gidde å reise til fjells da, for å bare sitte på silkerompa si! Nei vettu hva!
Det var på tide å begyne å rydde opp etter oss, og pakke sammen sakene våre. Og alle måtte selvsagt skrive i hytteboken, for det var i allefall det minste vi kunne gjøre etter en fantastisk helg!
Da vi var ferdige var det bare den lange turen til parkeringsplassen som gjennsto. Vi la i vei med ski, staver, truger, ryggsekker, og vårt alltid gode humør!

Klar for hjemturen!

Sporty vel!


Gjengen på vei til parkeringsplassen.

De andre fikk naturligvis et godt forsprang på meg, siden de rant i slak nedoverbakke på skiene sine, mens jeg stabbet meg avgårde med de uhamselige trugene under beina. Da jeg kom til den forferdelige broen vi hadde krysset fredag kveld sto Liv og ventet på meg. Snille Liv, tenkte jeg... :)
Hun gikk sammen med meg, og PLUTSELIG kunne jeg skimte parkeringsplassen mellom trærne. Jeg ble temmelig overassket over hvor nær den var, og det var jo helt sprøtt å tenke på at vi hadde brukt over 30 minutter på turen på fredagen. Nå hadde vi brukt knapt 10... ! 

Liv spurte om hun skulle ta kamerat mitt som jeg hadde rundt halsen, og gå bort til bilen sånn at hun kunne ta bilde av meg når jeg kom frem. Jeg syntes jo det var en kjempesmart plan, greit å ha bevis på at man har vært skikkleig sporty liksom! Jeg ga Liv kameraet mitt, og hun gikk i forveien det siste stykket bort til de andre som sto ved bilen.
Liv sa  at vi skulle stille oss opp, så skulle hun ta et bilde av oss. Jeg, og de andre samlet oss, og jeg begynte å stille meg opp til fotografering, og DA skjedde det....

NÅ SKAL DU FÅ IGJEN FORDI DU VEKKET OSS!!!!!!!!!!! Og så veltet de meg overende, og det var jo lett for dem siden jeg fortsatt hadde ryggsekk og truger, og så fikk jeg mange kubikk med snø både i genseren, buksa og alle mulige steder! Det var ISKALDT!!!!!!!!! Vi lo, og hyyylte, og wrææælte av full hals... Mens Liv sto og tok bilder med et smil!

Fy for noen DOMME DOMME venner!!!














Da kampen var over, pakket vi bagasjen inn i bilene, og kjørte hjemover.

Jeg var klissvåt etter snøvaskingen, men heldigvis hadde Liv satt på setevarmeren i bilen for at jeg skulle få tørke LITT i allefall.  Turen hjemover gikk kjempefint, og vi var alle enige om at det hadde vært en sinnsyk kjekk helg, og at dette MÅTTE vi gjennta en gang!
Da vi kom til Etne hadde vi en bensin/ tisse/ røyke/ skravle/ spise is pause. Mens vi sto ute og spiste is kom det en motorsykkel kjørende. Fyren parkerte like ved der vi sto, og så forsvant han inn på bensinstasjonen. Grethe var klar som et egg, og poserte flittig med sykkelen hans. Haha... Vi prøvde å lokke henne til å sette seg oppå den også, men der feiget hun ut. Hehe...

Grethe poserer på sin måte...! Hehe

Vi spiste is, og koste oss, og selvsagt tullet og tøyset vi masse som vanlig. Plutselig fikk jeg soft isen til Ann Christin langt dyttet opp i ansiktet, hekkans kjerring altså! Jeg hadde søren meg is langt opp i nesa! Haha...  Glad det ikke var meg som skulle spise den isen etterpå. Muhahaha...

Vi lo godt, og jeg måtte tørke is ut av nesa!

Vi ble enige om å spørre motorsykkelmannen om han kunne ta et bilde av oss alle sammen, vi er jo tross alt litt av en blomsterbukett når vi er samlet! Grethe skulle spørre fant vi ut, for hun er så god på sånt. Da motorsykkelmannen kom ut, begynte Grethe å jobbe som en gjeterhund. Hun sirklet han liksom tilfeldig inn, og så spurte hun fint om han kunne tenke seg å ta et bilde av oss. Det kunne han gjerne gjøre. Motorsykkelen måtte selvsagt være med, og nå klatret Grethe oppå, og vi andre sto rundt. Stakkars motorsykkelmannen så litt oppgitt ut, men tok bilde av oss likevel, og vi takket fint for hjelpen!

Blomsterbuketten!


Den lille pausen vår ble visst til en halvtime, men til slutt dro vi hjemover. Noen var totalt utslitt, og sov søtt hele veien hjem nesten.


Og de to tullingene som kjørte foran oss var visst litt trøtte de også. Hahaha.. :)


En FANTASTISK helg var over, og jeg var VELDI, VELDIG glad jeg lot Alf-Inge overtale meg til å reise.
(Når alt kom til alt, så viste det seg foressten at Grethe hadde spurt Nora om hun ikke kunne be Alf-Inge overtale meg til å dra. Hahaha... Utspekulert!)

Beklager sen oppdatering, men jeg sliter så forferdelig med senebetennelse, at jeg har i perioder ikkek unnet skrive. Nå får jeg skrive litt og litt fremover, og håååpe det går greit. Jeg fortsetter der jeg slapp sist innlegg:
******************************************************

Jeg våknet som vanlig KJEMPETIDLIG, klokken var ikke mer enn 07.00. Jeg tuslet ut på terrassen og tok bilde av soloppgangen med mobilen min. Deretter la jeg det ut på facebook, og skrev at jeg skulle gå meg en morgentur mens de andre jentene lå og sov ut rusen. Etter å ha postet det på facebook, gikk jeg og la meg igjen. Hahaha...

Neste gang jeg våknet var klokken blitt 10.00, og det var bare jeg og Ann Christin som ikke var stått opp enda. Jeg ruslet inn i stua, og der var de 4 andre nesten ferdige å lage frokost. Jeg prøvde å få liv i Ann-Christin, men det var lettere sagt enn gjort.

Murmeldyret

Omsider fikk vi satt oss til bords, og kunne nyte en himmelsk god frokost. Jeg fortalte de andre at jeg hadde gått tur klokken 07.00, først så trodde de ikke på meg. MAKAN! Men jeg sa at de kunne bare gå på facebook og se! De ble ganske så imponerte over meg da. Helt til noen sa: Skal vedde på at du bare kødder...! Og da lo jeg sånt at ALLE skjønte at jeg bare hadde tatt bilde av soloppgangen, og så gått rett og lagt meg igjen. Hihihi :)

De fleste skulle ut på skitur, men jeg går jo ikke på ski, og Kathrine hadde ikke skisko, så vi ble igjen på hytta. Stakkars Kathrine fikk telefon fra stallen at ponnien hennes Rambo hadde kolikk, så hun var temmelig frynsete en stund. Hun vurderte faktisk å dra hjem en stund. Heldigvis fikk hun ringt dyrlegen kjapt, og det var flinke folk som kunne ta seg av han i stallen, så hun fikk beskjed at hun kunne bare bli på hytta, og så skulle de heller ringe dersom han ikke ble bedre.

Fine gjengen klar for skitur!
Ann Christin & May Britt, klar for løypene! Hahaha...

Jeg og Kathrine fant frem yttertøy, og så gikk vi en liten tur for å se hvordan nærområdet så ut i dagslys. Det var litt lettere å gå nå som det var dagslys, men jeg fallt hele tiden gjennom snøen. Jeg var klissvåt og ISKALD oppover hele beina etter kort tid. Hehe... Kathrine, den hurpa, gikk foran meg og tok bilder hver gang jeg gikk gjennom og satt fast i snøen! Hrmf... Naboene kikket rart på oss. Hehe :)

HVIS jeg hadde gått på ski, så hadde det sett slik ut. :)
Kathrine klar for aketur! Hahaha :)


Utsikt


Et av de fæle hullene jeg falt ned i. Ser ikke så dypt ut, men tenk at det er 1 METER snø, og man ser faktisk at jeg har trødd helt ned til gresstustene nedi der.


Mer utsikt!


Her gikk vi tur. Vinteridyll!


Og her er de andre jentene på tur!


Jeg NEKTER å gå et skritt til i denne snøen!!!


Da vi var ferdige å gå tur, og kom tilbake til hytta vår, fant Kathrine ut at vi skulle renne på akebrett! Vi lånte et sånn lite rumpebrett som hang i hytta, og så gikk vi ut. Vi hadde det knallgøy, og det gikk forbausende fort! Vi hylte og lo, og oppførte oss som hylende småunger! :)

Vi kom oss inn i hytta igjen, og det var kjempedeilig å skifte til tørre, varme klær. Ingen ting er vel bedre enn One Piece og ullsokker når man er iskald!? Vel, dessverre hadde jeg ikke flere tørre ullsokker, så jeg "lånte" et par av Ann-Chrisitn. Hehe... De var kjempegode!
Vi tok oppvasken, og fyrte i ovnen, slik at de ble litt varmt til turgjengen skulle komme hjem igjen. :)

Da de kom ramlende inn døren så de mest av alt ut som en speeda gjeng fra Tangerudbakken! De hadde hatt en helt utrolig flott tur, og hatt det knallgøy ute i løypene. De var ganske varme, så de slåss nesten om å komme seg på badet for å vaske av litt fjellsvette, og innta hytteklærne sine. Ann-Christin sa sikkert 10(!) ganger at "Herregud.. jeg stiiinker!!!" og så sovnet hun på sofaen. Hahaha :)

Ann Christin var halvdød etter skituren, så hun måtte tøye ut før hun sloknet.

Kan man ha det bedre?

Vi ryddet litt, hang våte klær til tørk, og noen begynte å lage pizza som vi skulle ha til middag/kvelds. Det var kjempegod stemning, og alle skravlet i munnen på hverandre hele tiden. Bortsett fra de som sov på sofaen da... Såklart, og det var jo Grethe og Ann Christin så klart.

Dobbelsoving på gang!

Da vi satt oss til bords var vi skrubbsultne, og kastet oss over maten som sultne ulver. Jaggu blir man sulten av sånn fjelluft!!!
Etterpå laget alle sammen nye sånne "Fleip, eller Fakta" påstander om seg seg selv, og så tok vi en ny runde med den leken. Nå vet vi virkelig så mye rart om hverandre, at vi kan aldri skilles. Flere ganger lo vi så tårene spruuutet over noen helt ville påstander. (Som like gjerne kunne være Fakta, som fleip...)

Liv og Kathrine
        

Etterpå fant vi frem kortstokkene, og gjorde oss klar til en runde med "Run of Nine" som er det kortspillet vi alltid spiller. Det var til tider amper steming, men det er det jo alltid når vi spiller. Det viktigste er alldeles ikke å delta, men å vinne... Helst KNUUUUSE de andre. Hehe :) Jeg vant nesten soleklart!
Noen av oss var egentlig veldig trøtte, så vi gikk og fant sengen. Jeg sov som en stein, helt til Ann Christin begynte å mase oppi overkøya. "Anjaaa... pssst.... er du våken? Pssssssst... Anja??? kan du plukke opp dyna mi? Psssst.... Anjaaaa...."
Jada, hun hadde mistet dyna på gulvet i løpet av natten, og ville at JEG skulle plukke den opp. Jeg lot som jeg sov.... *Fniiis*

Blåtimen ved Løyningsvannet.


Kveldskos på terrassen.

Milf-gjengen, eller kortgjengen som vi også kalles hadde mange ganger snakket om å dra på hyttetur sammen, men det ble liksom ikke noe av. Men så plutselig skulle nå Liv (som eier hytta) avgårde, og lurte på om det passet for noen å bli med?

Jeg sa først nei, for Alf-Inge skulle være hjemme, men på onsdagskvelden begynte han plutselig å mase om at han syntes jeg burde dra. Jeg var først HELT bestemt på at jeg ikke kunne dra når han liksom var kommet hjem, men han stod på sitt, og tilbød seg til og med å passe på hundene mens jeg var vekke i helgen. Etterhvert ga jeg etter, og gikk med på å dra på hyttetur med gjengen likevel. Det skulle jeg ALDRI angre på! :)

Jeg kjøpte meg nye fjellsko, og fikk låne en skikkelig ryggsekk av Mamma. Torsdagen pakket jeg ned både rosa pelslue, elgpulevotter, one piece og ullsokker! Villmarkens datter var klar for den norske fjellheimen sammen med de andre milf-damene! Nå skulle det VIRKELIG bli fjolls til fjells!

Mamma lurte på om jeg ville låne et par ski, men jeg takket bestemt nei. Jeg har ikke gått på ski siden 4 klasse sånn ca, og jeg har INGEN planer om å begynne med det nå heller, sa jeg.
Jentene i gjengen prøvde også å lokke meg til å gå på ski. Ann Christin skrev til og med på facebook at hun nesten var villig til å gjøre HVA SOM HELST for å se meg gå på ski!
Til og med Monique, husverten min, prøvde å overtale meg til å låne ski! Jeg takket bestemt NEI, til henne også. JEG GÅR IKKE PÅ SKI!!!
Det siste hun sa var at hun skulle nå sette frem et par til meg, TILFELLE jeg skulle få lyst å ha ski med meg... And so she did...

Disse søte skiene sto i gangen og ventet liksom på meg. Haha.. Elsker humoren hennes av og til!

Inni meg lurte jeg fælt på hva som liksom var så kult med ski, men så slo det meg at det var selvsagt ikke ski i seg selv de syntes var så kult, men tanken på å se MEG på ski! Det var nemlig DET de egentlig ville! Hrmf...!

*************************************************

Som vanlig våknet jeg ukristelig tidlig når jeg skal ut og reise, kl 04.30 våknet jeg, og var så opplagt at selv fuglene ute ble misunnelige på meg! Jeg syntes jeg brukte et hav av tid på dusjing, make up, hår og alt mulig, men likevel var jeg i Haugesund leeeenge før vi skulle møtes!
Jeg hadde endel ting å gjøre, så heldigvis gikk tiden ganske fort.
Jeg, Grethe og Liv var klare klokken 16.00, men Ann Christin, May Britt og Kathrine måtte vi selvsagt vente på. Kathrine var den kjappeste av dem, så hun ble med i Liv sin bil sammen med oss. Vi dro på butikken, og avtalte å treffe May Britt og Ann Christin på Knapphus litt senere.

På Knapphus var de selvsagt ikke når vi kom, så der ble det en god pause. Vi benyttet den til tissing, kaffi, røyk, litt snoping, og masse skravling! Etter en stund kom endelig May Britt og Ann Christin, og det ble jo ikke akkurat mindre skravling da heller... Hihihi :)

Tullingene Ann Christin og May Britt som var såååå trege! Hahah... :)
SÅÅÅÅÅÅ glad var Liv for at vi ble med på hytta!

Turen opp til Seljestad gikk fint. Vi kjørte standsmessig i Liv sin Mercedes et-eller-annet, med Kathrine som sjåfør. Liv og Grethe satt baki og drakk på turen. Greit å lade opp før vi skulle traske innover skogen liksom. Vi hadde det morsomt i bilen, og plutselig skulle vi svinge av fra hovedveien. Da måtte vi IGJEN stoppe og vente på May Britt og Ann Christin, for de hadde vi jo kjørt i fra et eller annet sted langs Åkerfjorden. Hahaha... SINKER!!!

Etter langt om lenge, så vi den vesle hvite bilen komme putrende oppover bakken, og så kunne vi fortsette opp til parkeringen. Og det var nå, mine venner, det var NÅ turen virkelig begynte...

Alle skulle gå på ski, bortsett fra meg så klart. Liv sa jeg kunne få låne truger, men jeg regnet da med at jeg ville nok klare meg best uten dem. Jeg har t ross alt ALDRI gått med truger før.
Mens de andre dro bagasje, ski, staver, og bæreposer ut av bilen gikk jeg litt til sides for å ta bilde av dem... SVOSJ så forsvant den ene foten min ned i snøen. Og mener jeg IKKE at snøen rakk meg til ankelen akkurat. Og den rakk meg IKKE opp til knærne... Neida, helt opp til lysken faktisk! Og ikke nok med det, da jeg prøvde å sparke fra med den andre foten, så forsvant den også nedi snøen. Flotte greier!
Vi lo så tårene trillet, og lurte på hvordan dette skulle gå?

Gjengen pakker ut av bilen

Jeg innså at truger nok kunne være lurt, selv om jeg aldri har gått med det før. Så Liv festet trugene til beina mine, og gav meg et par staver, og så var jeg klar. Herregud, det føltes jo som å gå med svømmeføtter! Himmel og hav, så klønete jeg følte meg! Haha...
Kathrine hadde glemt skiskoene sine, så hun gikk til fots, men klarte seg likevel greit.

Det ble litt av en tur da vi i flokk og følge skulle fra parkeringen og opp til hytta! Det var jo KUN Liv som kunne veien. Vi andre har aldri vært der før. Ikke nok med det, men det var beksvart ute, ukjent OG ulendt terreng, vi gikk på ski/truger, og hadde staver og svære ryggsekker som veide et tonn, pluss bæreposene med mat. Og det var selvsagt INGEN som hadde tenkt på hodelykter...

Det ble knall og fall, ski og staver i alle retninger, latter og skrål, og banning og steiking... Det var nok like greit at det var mørkt, slik at ikke naboene kunne se Team MILF`s strabasiøse tur gjennom en mørk natt i den norske fjellheimen! Vi gikk og vi gikk, og som om  det ikke var nok å famle seg fremover i mørket på snø, så måtte vi også over en sånn metallbro som man kan se gjennom... Og under den buldret den svarte elven frådende. Herrefred så redd jeg var. Jeg lukket øynene og sang "Ingen er så trygg i fare" av full hals. Da jeg kom over på andre siden var jeg sjeleglad over å være i live.

Liv hadde til med tatt dem på FEIL fot, bare for å gjøre det ekstra vanskelig for meg! Hrmf...

Grethe ligger og spreller på snøen mens vi andre lo hysterisk!

Og her er det Liv som har gått overende, mens Kathrine prøver å hjelpe.

Grethe, Kathrine og jeg var førstemann fremme på hytta. Jeg kunne ikke gå inn, men måtte vente på neste pulje hvor Liv var, for hun måtte hjelpe meg av med trugene. Hahahahaha....

Turen fra parkeringen og frem til hytta tar vanligvis ca 7-8 minutter. Vi brukte over 30!!!! Hihihi... Det sier jo litt! Det var utrolig deilig å få trugene av beina igjen, og kunne gå inn og gå på fast underlag igjen. HERLIG!
Vi pakket ut matvarer, drikkevarar, og tørre "hytteklær". Da vi hadde pakket ut koste vi oss med nachos, mens det brant lystig på peisen.

Nesten ferdig eggerøre da vi kom frem til hytta. Hahaha...

Etterpå var det tid for "Fleip eller Fakta". Alle hadde skrevet ned 7 påstander om seg selv, og så skulle de andre gjette om det var sant, eller usant. Vi fikk jaggu vite mye rart om hverandre den kvelden, og latteren sto i taket flere ganger! Vi var helt utslitt, både etter turen, middagen, og ikke minst alle de hysteriske latterkickene vi hadde hatt.

Man skulle kanskje tro at vi tok kveld etter så mye morro, men neiiida, vi fortsatte like godt med pakkeleken også vi. Der ble det en hissig kamp om et par av premiene. Sånn går det når alle vil ha den samme premien, et LEK blad faktisk! Hahaha... Til slutt var det jeg som satt igjen med bladet, men jeg sa at de andre kunne få lov og leie det for en symbolsk sum. Hihi... Bladet gikk på rundgang, og kontaktannonser lest høyt, og vi hadde det kjempeartig! Da vi tuslet til sengs var vi gangsperr i hver eneste lattermuskel!!
Overtrøtte, fnisete, småfulle og fjollete!