hits

Haugesund Pride

Aldri fr har jeg vrt s stolt av byen min som i dag! Haugesund leverte virkelig!
Haugesund Pride ble arrangert for frste gang, og jeg, og mange med meg, var nok litt spente p hvordan oppmtet kom til vre. Haugesunds egen Pride-general, Heming Welde Thorbjrnsen sa i sin tale i byparken at han hadde hpet p et oppmte p 500. Haugesunds Avis skriver at vi var ca 2000 mennesker i paraden i dag. HURRA!

HAPPY PRIDE DAY!

Jeg var tidlig ute, og allerede da var det samlet seg masse folk p rdhusplassen hvor paraden skulle starte. Jeg hadde selvsagt kledd meg med regnbuefarger og unicorn t-skjorte, og selvsagt hadde jeg regnbueflagg til vifte med. Da jeg kom ned p rdhusplassen traff jeg kjentsfolk med en gang, og vi skravlet om lst og fast, og var enige om at det var fint se s mange mennesker. Fine, fargerike mennesker. Mangfold. Kreative kostymer og antrekk. Smil, latter og glede. Alle ville vre med p feire kjrligheten, og vise at man kan elske hvem man vil.

Jarand og meg. Gjensynsgleden var KJEMPESTOR! <3

Jon og meg, like happy begge to!

Mari-Lene og Annhild. Fine jentene mine. <3

Jeg gikk sammen med Anne Sofie, Kenneth, Arne, Mari-Lene og Annhild, og vi sang og danset og koste oss. P Pride park i byparken var det stappfullt av folk, og regnbueflaggene vaiet over hele parken.
Heming Welde Thorbjrnsen holdt en tale som fikk trene frem i mange av oss. Jeg sto blank i ynene, trket en tre, og hadde gsehud over hele kroppen. Jeg kikket rundt meg, og oppdatet at jeg var ikke den eneste. Rundt meg sto mange hundre mennesker, like blanke p ynene som meg. Like mye gsehud. Like beveget av ordene til unge Heming.

Espen Fernando spillte noen lter, og publikum sang med, og danset. Og det ble flere appeller etterhvert.
En dag fyllt av mye glede, men ogs mye alvor.
Jeg hper at fremtiden vil bli bedre for alle som kjemper for elske hvem de vil.

Anne Sofie, meg, Kenneth & Arne.

 

#LOVEISLOVE #ALTERLOVE
 

Turister i Sknevik

Jeg virkelig ELSKER vre turist i eget distrikt! Vi har det alltid kjempegy p turene vre. Og ikke minst s kommer vi oss ut og fr sett masse flotte steder i distriktet. Denne gangen gikk turen til idylliske Sknevik, i Sunnhordland.
P forhnd hadde jeg (som vanlig) en liten mistanke om at min medturist, den alltid like vimsete Ann Christin, kanskje ikke visst heeelt hvor langt det var til Sknevik. Men det var dit hun ville, s da ble det slik. Hun vet som regel ALDRI hvor langt det er dit vi skal, og som regel s har hun ikke snring p hvilken vei vi skal heller.

Vi var knapt nok kommet ut av by`n da den godeste Ann Christin vrlte hyt, og holdt p svinge bilen rett i autovernet og videre ut i geografien! Jeg hoppet en halvmeter i passasjersetet, og lurte p hva i alle dager hun holdt p med, mens hun sjanglet bilen videre bortover veien. Joda, da  var hun hysterisk fordi en liten flue, veps,bie eller whatever hadde ramlet ned i fanget p henne. Det stakkars lille flygedyret forsvant et eller annet sted i setet hennes, og hun flippet totalt. Heldigvis fikk jeg brlt at hun skulle SE P VEIEN! Og s svingte vi inn p et busstopp, og endevendte bilen for finne dette livsfarlige flygedyret. Vi fant selvsagt ingenting.

Varmen i bilen  var intens, og solen steikte slik den har gjort i ukevis n. Jeg hadde gnidd meg godt inn med solfaktor 50(!) for unng bli brent. Jeg tler svrt lite sol, og etter en stygg forbrenning for endel r siden s M jeg bruke s hy faktor.
Da  vi kom til Isvik var jeg s kokt at jeg ba Ann Christin svinge innom p Kiwi, jeg var simpelthen NDT til ha noe kaldt drikke. Noe iskaldt. Og godt. Jeg gikk inn og planen var kjpe en flaske farris med smak. Men alts, det er ikke s lett unng fristelsene nr det sto Aloha-cider i det ene kjleskapet. Det er en skikkelig jentecider, med smak av Ananas og Mango, st og klissete, og helt i min gate. Iskald Aloha p en gloheit sommerdag er jo bare det besteste! Jeg endte opp med kjpe meg en cider. Kl 12 p formiddagen. Det er s gale atte! Hehe... Ann Christin kikket lattermildt p meg og flirte da jeg kom ut i bilen igjen..
- Ehh, det er ikke akkurat brus du har kjpt deg, ser jeg...
- Nei vettuhva, sa jeg ptatt bestyrtet, de var heeeelt tom for brus der inne, kan du tenke deg?
Og s fniste vi godt begge to. Cideren smakte helt utrolig, fantastisk godt i solsteiken mens vi kjrte videre.

Denne reddet meg gjennom bilturen. ♥

Da vi kom til lensvg begynt hun... Er vi ikke fremme snart? Er det langt igjen n? Hvis vi kke ser et skilt med SKNEVIK snar s snur jeg ass!!!
Selv satt jeg i passasjersetet og tok livet med ro, og nt cideren min. For min del kunne vi kjrt til huttiheiti.
Da vi kom til Etne fortsatte hun gnle.
- N er vi i Etne da er vi snart framme, er vi ikke?
- Nei, AC, det er et stykke igjen enda.
- H? TULLER du med meg? Hvor er Sknevik da?
- Frst m vi komme oss gjennom Etne, og s skal vi over Hland.
- H? Hland? Hvor er det?
- Det er over det fjellet der.
- *Grynting og mumling. *

Nesten p toppen av Hland var det tissepause. Nr folk stopper for tisse langs veien pleier de ofte g inn i skauen, eller noe snn. Men det var selvsagt ikke aktuelt for Ann Christin. Tisse i skogen? Om jeg var GAL!? Det kunne jo vre hoggorm der. Hun skulle ikke tisse i noen skog, langt derifra, s hun satt seg p huk rett i veikanten. Andre biler kjrte forbi, og Ann Christin lurte p hun skulle vinke til dem. Haha... Jeg er glad jeg har spr venner, for da fremstr jeg som litt mer normal. Herlig!

Etter ha kjrt langt, og lengre enn langt kom vi ENDELIG til Sknevik. Vi stoppet i sentrum, og kjpte hvert vrt postkort og frimerker, slik vi alltid pleier gjre nr vi er turister. S kjrte vi litt videre, ut av sentrum, og inn p Sknevik Camping, hvor vr gode venninne Ingvill har campingvogn. Det var deilig vre framme, og vi satt oss p terrassen og skravelt i vei. Etter en liten stund kom enda en venninne av oss opp, Anita, hun har ogs campingvogn der. Kald cider var herlig, og det var en flott plass de hadde p campingen. Jeg er ikke noe glad i campingplasser, men stedet til Ingvill var egentlig ok, for det l p en liten haug for seg selv.

Sknevik Sentrum


Plassen til Ingvill og Johnny


Sknevik Camping

Dessverre s hadde vi ikke tid til bli s lenge, s etter 2 timer var det p tide vende nesen hjemover igjen. Men frst gikk vi ned til Anita for se hvordan hun ogs hadde det i vogna/hytta si. Kjempekoselig var det, og god plass ogs. Og do! SKIKKELIG DO! Det blir en ekstra stjerne i boka. Hehe...
Turen hjem gikk kjapt og greit. Vi hadde en liten stopp i lensvg for kjpe noe mat, for vi hadde ikke spist siden frokost. S da ble det CK-burger, som vi spiste i bilen. I lensvg hadde det vrt "Vgendagen" og selv om vi kom etter det var slutt, s var det et par fine kjrety igjen enda.

Denne hadde kledd meg, synes jeg. ;)


Denne Mercedes her likte jeg godt. Mye finere enn de rare, nye mercene!


Vi var begge enige om at dette hadde vrt en kjempefin tur, selv om det var langt kjre. Og hvor ferden gr neste gang er det ingen som vet. Kanskje blir det en kort tur, kanskje en lang tur. ;)

Tourists gone wild

ADVARSEL!!!
Hvis du synes at voksne folk skal oppfre seg voksent, s br du kanskje ikke lese videre! ;)
Og hvis du er ungen til en av oss, s br du heller ikke lese videre. Hihi...
************************************************
Ja, nei alts... Jeg er jo stort sett et voksent og fornuftig menneske i de fleste situasjoner. I allefall tror jeg det selv. Men jeg har s masse rare venner, og de lokker selvsagt lille, uskyldige meg med p all slags sprell. Og med min diagnose s har jeg selvsagt litt lite impulskontroll.
Denne gangen var det Ann Christin og Beate som lurte p om jeg ville vre med p en tur til Stavanger. Beate hadde en legetime time der, og Ann Christin skulle vre sjfr. Og s ble jeg med som (u)moralsk sttte, anstand & stttekontakt. Kunne jo ikke slippe de to avgrde alene, det kunne endt i katastrofe!
- Og s m vi jo ta en kjapp tur innom Ikea, sa Ann Christin til meg dagen fr. Joda, jada, selvsagt mtte vi en KJAPP tur innom Ikea nr vi frst var i Stavanger liksom...
Turister UTENFOR eget distrikt, denne gangen alts. :)

Turen ned gikk overasskende greit, og vi kjrte ikke feil en eneste gang! Hvem skulle trodd det om OSS? Planen var egentlig at Beate skulle gjre seg ferdig hos legen, og s skulle vi p Ikea, meeeeen, da vi kom til Stavanger s var det langt over en time til Beate skulle vre p sykehuset, s vi ble enige om ta Ikea frst. Det var skikkelig lurt, tenkte vi, og durte i vei til Ikea.
Selv skulle jeg ikke bruke noe penger, jeg var kun med for turen sin del, s jeg trengte selvsagt ingen handlevogn. Beate og Ann Christin skulle bare ha litt smting, men tok likevel med seg hver sin handlevogn. Man vet jo aldri hva man finner underveis...

Vi hadde vel bare kommet noen f meter inn i butikken da AC & Beate oppdaget en sofa som de syntes sg s god ut. De slengte seg oppi den, og i en hylleseksjon som hrte til utstillingen fant jeg to cocktailglass som jeg ga dem. De s riktig husvarme og fornyde ut, og jeg ble et yeblikk redd for at de kom til bli sittende der resten av dagen.

I en sofa fra Ikea sitter de og tar en dram.

Heldigvis inns de at vi burde komme oss videre. De fant masse greier som de plutselig bare MTTE ha, s det var jammen meg bra de hadde vrt fornuftige nok til ta handlevogner med seg.
Etterhvert kom vi bort p soveromsavdelingen, og det var jo en opplevelse i seg selv. Alle vet jo at hvis man skal kjpe seng er det viktig teste den frst, og her ble det selvsagt grundig testet. Alle senger br tle hoppes i, s det mtte testes. Og selvsagt m den vre god ligge i nr man er to, s det testet vi ogs.
Det var bare det at ingen av oss skulle kjpe seng. Vi ville bare teste produktet. Hahaha, for noen kjerringer!

Produkttesting pgr!

Terningkast 5

Det g rundt p Ikea og vre produkttester er selvsagt slitsomt og krevende, dere aner virkelig ikke hvor mye man skal passe p. (F.eks at de ikke er personale, eller andre, forstyrrende kunder i umiddelbar nrhet. Hehe...)
Og nr man har hoppet i sengen blir man selvsagt bde varm og svett, s da er det deilig senke kroppen ned i et badekar med deilig, varmt vann og masse, masse skum. Eller uten...

Beate tar et avslappende trrbad med en god bok.

Og Ann Christin tok for seg toalettene... Hahaha

Vi hadde det hysterisk morsomt, og fniste og fjollet og lo. Totalt ute av kontroll. Klin spr alle tre. Ingen tvil om det i allefall. Og det er jo en kjent sak at nr man har det gy, ja da gr tiden fort. VELDIG fort! Og plutselig fikk vi det travelt hvis Beate skulle rekke legen. Men handlevognene da? Vi er jo ikke p laaangt nr ferdige! Ve ble enige om parkere handlevognene i en krok p et av utstillingsrommene, og s satse p at de fortsatt sto der nr vi kom tilbake senere. Ja, for vi var i allefall enige om at vi mtte tilbake senere, vi var jo ikke halvferdige med den verste etasjen engang, s vi hadde MASSE igjen.

Da handlevognene var (trygt?) parkert i en krok p et "rom", gikk vi med raske skritt ut av butikken, og kom oss i bilen. Heldigvis gikk det mye raskere enn vi hadde trodd finne sykehuset, for det var godt skiltet. Vi satt Beate av ved hovedinngangen, og ble enige om at hun skulle ringe nr vi skulle hente henne.
Mens vi ventet tok jeg og AC turen til Kvadrat. Vi kunne jo ikke godt g p Ikea uten pasienten vr!

Kvadrat var helt ok, og vi kjpte bare noen smting. (Hrstrikk, redobber o.l) Etter ca 2 timer ringte Beate, og var klar til hentes, s da var det bare finne bilen, og komme oss avgrde igjen. Vi fant faktisk rett bil p frste forsk, og DET er slett ingen selvflge. Hehe.
Vi fant pasienten vr utenfor sykehuset, og da hun var vel plassert i baksetet satt vi kursen mot Ikea, og forhpentligvis handlevognene vre igjen. N var det selvsagt blitt rushtrafikk, s det gikk kjempeseint, og vi brukte laaang tid. K, k, og atter k!
Da vi endelig kunne svinge av til Ikea var vi glade og lettet alle tre. :)

Vi tok heisen opp, og fant rommet der vi hadde parkert handlevognene. De var selvsagt IKKE der! Vi holdt p le oss fillete, for det var jo egentlig bare heeeelt typisk! Selvsagt hadde personalet vrt og ryddet vekk vognene vre. Jaja, vi skulle i allefall ha noe mat, s vi gikk bort mot kafen, og hva ser vi vel like ved trappen og heisen der? DER sto jo begge handlevognene vre jomann! Sammen med en villt fremmed handlevogn som IKKE var vr.
Lykken var stor, og n skulle vi bare ha litt spise, s skulle vi ta for oss 1 etasje etterp.

Jeg og Ann Christin hadde spist litt p Kvadrat, s vi ville bare ha litt dessert. Litt. LITT!!! Vel, det er jo ikke enkelt velge nr noe av det beste du vet str linet opp foran deg, og du vil helst ha en av hver. Vi s p hverandre og fniste litt til, og forsynte oss akkurat med det vi ville. Haha.

Nr man vil ha i pose og sekk... da tar man i pose og sekk!

Vi ble selvsagt alt for mette, og da vi reiste oss for g ned og fortsette shoppingen var det uffing og stnning i alle ender. Haha... Men vi kom oss ned, og det er jo DER det er masse gy. Alt mulig. Og selv jeg som ikke skulle ha noe, fant selvsagt litt dill og litt dall, og litt mer dill og litt mer dall... Typisk Ikea syndrom, det der. Hehe...

Da vi til slutt, etter flere timer p Ikea, gikk mot kassene hadde begge handlevognene haug p seg. Jeg kikket skeptisk p handlevognene og lurte p hvordan i alle dager vi skulle f alt det der inni den vesle bilen til Ann Christin. Men jeg har jo sett fr, at selv om bilen er liten, s er det helt utrolig hvor mye man fr plass til inni der! Og under over alle under, det gikk faktisk fint denne gangen ogs. (Men jeg er glad vi ikke hadde mer med oss. Hehe.)

Det var en fin tur, med fantastisk jenter, akkurat det jeg trengte etter den siste tiden! Tusen takk, jenter, dere er bare BEST! ♥
 

Besk fra stlandet

For en helt utrolig fantastisk helg! Denne helgen har jeg bare kost meg, og hatt det kjempefint! Uken som gikk var ganske dramatisk pga syk Prada (annen historie), s n var det utrolig deilig kunne senke skuldrene og nyte livet.
Fredagen kom nemlig Alf-Inge og Monica, og siden jeg ser dem s sjelden s hadde jeg naturligvis gledet meg i ukevis!
Planen var at vi skulle gjre mye forskjellig gy, men siden jeg mtte vre hjemme med Prada, s var det Mari-Lene som stort sett mtte ta seg av dem. De mtte jo f se hva Haugalandet har by p, selv om jeg kunne vre med.

Etter en god frokost fikk de en omvisning i stallen, og de fikk hilse p noen av hestene her. Etterp gikk de spreke turistene p tur opp til Nuten. Det var en fin tur syntes de, og da fikk de jo sett det meste av Haugesund. Hehe...
Etter litt lunch tok Mari-Lene dem med seg til Karmy for vise dem Vikinggrden, Avaldsneskirken, og krasanden. Det satt de pris, og de storkoste seg.
Om kvelden var Mari-Lene, Ronny og Marie her ogs, s da koste vi oss med pizza/kebab, og skravlet i vei om alt mulig.

Lrdag var det strlende solskinn og varmt, s da ville de rusle rundt i Haugesund sentrum og kikke, men fr det skulle en tur i klatrehallen Haugalandsveggen. Jeg satt dem av borte ved idrettsparken, for jeg mtte jo hjem til pasienten igjen. Da Alf-Inge og Monica hadde klatret seg ferdige, og ruslet rundt og sett seg om i sentrum, kom de hjem. Da var Mari-Lene ogs kommet, og jeg hadde laget en stor gryte med kjttkaker til middag. Maten smakte knallgodt, og vi ble stappmette alle sammen.

For ikke sovne p sofaen etter middag, tok vi oss heller en tur ut. Da kjrte vi til Haraldsttta, for den ville de ogs se. Det var mildt og fint, og solnedgangen var begynt vis seg over havet vest der ute. De ville g kyststien ut til Kvalen Fyr, s jeg og Mari-Lene tok bilen og kjrte ut, slik at vi kunne mte dem der. Det var nydelig i Kvalsvik, og vi fikk knipset noen bilder der ogs.

Haraldsttta



Kvalen



Sndag sov de litt framp, og det har man lov nr det er siste dag av ferien. De skulle jo ta fly hjem p kvelden, s det var greit lade opp litt. P ettermiddagen var det fullt hus her med Alf-Inge & Monica, Mari-Lene & Ronny & lille Marie(4), og s kom Mamma ogs innom for hilse p. Det var en livlig gjeng, og lydnivet var ganske hyt ei stund. Hehe :)

Det var litt vemodig ta farvel p flyplassen, men vi ser dem jo heldigvis igjen i August, for da gifter de seg. DET blir kjempegy! :)

Villmarkens datter besker Nuten

Jeg er stort sett "allergisk" mot oppoverbakker, og liker best g s flatt som mulig. Latskapen lenge leve! Men av og til, en ytterst sjelden gang, fr jeg det for meg at jeg skal g oppover. Jeg aner ikke hvor disse anfallene kommer fra, men det er jo kjempepositivt at jeg gr oppover, og fr brukt kroppen mye mer enn bare ved g flatt bortover gata liksom.

Here we go!

I dag fikk jeg et snt anfall. Da jeg vknet i dag morges visste jeg at i dag skal jeg opp til Nuten! Ute blste det selvsagt friskt, snn type st sibirsk isvind som blser rett gjennom klrne, og fr trene til svi i ynene. Men pyttsann, p med litt ull, s blir det bra!
Jeg har selvsagt vrt p Nuten fr, men det er noen r siden, s jeg var litt usikker p veien opp. Men da jeg gikk oppover byggefeltet hvor turstien starter, s gikk det en typisk turmann med en Jack Russel foran meg, s jeg tenkte i mitt stille sinn at det var jo perfekt, for da kunne jeg bare dilte etter han! S lurt, jeg er virkelig smart alts! (jo,jo...)

Ut p tur, aldri sur!

Vel, denne turmannen hadde lange, tynne bein, s da vi var kommet 20 meter inn p turstien som gr opp til Nuten, s var bde mannen og bikkja long gone. Mine korte, tjukke syltelabber hadde ikke sjans i havet til holde flge med han, s da ruslet jeg heller rolig oppover i mitt eget tempo. Som naturligvis var veryslowmotion. Haha ;)

Jeg pustet og peste og kavet, og mer enn en gang hadde jeg lyst snu, men sren heller, man vil jo til topps! S jeg beit tenna sammen, peste enda mer, og meter for meter nrmet jeg meg toppen. Pulsen dunket i takt med stemmen i hodet som sa: Hper jeg ikke treffer folk. hper jeg ikke treffer folk, hper jeg ikke treffer folk... *pust...pes....*
Da jeg endelig kunne skue utover Haugesund og havet vest der ute, var jeg helt kokt i toppen. Skulle tro jeg nettopp hadde besteget Mount Everest liksom!

Turen mtte selvsagt dokumenteres, s jeg tok de obligatoriske "se-s-veldig-sprek-jeg-er bildene", (verden vil bedras), og nt utsikten en stund. Den isende vinden jeg hadde kjent da jeg gikk hjemmefra, kjentes n ut som en svalende, behagelig bris mot det kokte ansiktet mitt. Men rd, svett, og kokt i toppen, jeg var uansett glad jeg ikke hadde snudd, og ga meg selv en klapp p skulderen. Godt jobba!

Nuten vel!



Home sweet Home <3

Vel da var det etterhvert p tide g ned igjen. Jeg begynte g noen skritt, men s ble jeg med ett litt usikker. Ehhh... Hvor var det jeg kom opp? Var det her? Eller var det der borte? Jeg surret litt frem og tilbake, men ble ikke noe klokere. Jeg hadde vrt s opptatt av bite tennene sammen for n toppen, at jeg hadde slett ikke lagt merke til omgivelsene p vei oppover. Herlighet, her det det flotte turvret, hvorfor er det ingen folk her som jeg kan dilte etter?
Her var det bare til ta en sjanse p egenhnd, og velge en sti som i allefall gikk nedover. Det var flere av dem, men jeg hadde i allefall nok sunn fornuft til velge en sti som gikk ned p rett side av fjellet.

Jeg ble veldig raskt klar over at det var i allefall IKKE her jeg hadde kommet opp. Jeg med min "allergi" mot oppoverbakker, hadde aldri i livet funnet p gtt oppover her i allefall! Stien, i den grad man kan kalle det for en sti, gikk rett nedover, og jeg mtte flere ganger holde meg fast i greiner og busker for ikke trille rett ned i huttiheiti! Hva i alle dager gjr jeg egentlig her, tenkte jeg, og fniste litt av min egen dumskap.
Men under over alle under, jeg overlevde denne traumatiske turen i Haugesunds ville fjeller, og etter en stund var jeg nede p stien, og kjente meg igjen. Den veien jeg hadde gtt ned, var mye kortere enn den jeg gikk opp, s VIPS s var jeg jo nesten hjemme.

Det var en flott tur, og det var godt komme seg ut p en ellers rolig skjrtorsdag. :)

Turist i eget distrikt igjen.

I vinter har vi turistene vrt litt i dvale, men n som dagene er lengre, og solen har begynt skinne, s kommer vi kravlende frem igjen, for beske steder i distriktet. Denne gangen var egentlig planen at vi skulle til Bmlo, eller Nedstrand, men s fant Ann Christin ut at hun ville til Karmy. S da ble det snt.

Turist i eget distrikt.

I stlende solskinn kjrte vi avgrde til den rare ya, med alle de rare folkene. (De som bor der synes sikkert at det er vi som bor p andre siden av broa som de rare. Haha.)
Vi kjrte helt til Skudesnes, og parkerte der. Kjempeherlig rusle rundt og kjenne at vren begynner gi seg til kjenne n. Vi m selvsagt alltid kjpe soft is nr vi er turister, s vi gikk innom p et sted som heter Lanternen og satt oss ned der. Bortsett fra meg og Ann Christin som satt i en krok og slafset p hver vr soft is, s var det bare en gjeng med gamle sjulker som satt midt i rommet og mimret hylydt om livet til havs. Btene de hadde jobbet p, kvinnene de hadde mtt rundt p havner over hele verden, stormer de hadde overlevd, og hav de hadde krysset.

Soft is er liksom blitt en del av prosjektet vrt.

Nammmmm :)

Etterp ruslet vi litt videre, og var blant annet innom en antikvitetsbutikk. Det er alltid s mye spennende i snne butikker. Ann Christin fant en rstilig polkadot-kjole, og selv falt jeg for en hatt som jeg simpelthen bare MTTE prve! Den var S meg, selv om jeg s ut som en gammel kone med den p hodet, og da slo det meg at jeg kommer sikkert til bli helt skjnn nr jeg blir gammel. (Innbilsk? Jeg? Aaaaldri...!)

Anja 70 r liksom :)

P vei hjemover hadde vi en liten pitstop p kra ogs. Vi hadde snakket om at jeg skulle ta bilder mens Ann Christin brettet opp buksebeina og vasset p krasanden, men hun trakk seg fordi "det er sikker grisekaldt!" Jajaja, pyse!
Men fikk tatt et par bilder fr vi kjrte hjemover.

Fint ved sjen :)

Nissejente p Europris

Da mter du klokken 08.30 i morgen, sa sjefen, og smilte. Den er grei, svarte jeg eplekjekt, og snudde meg for g. Jeg beit meg i leppa, mens jeg gikk p skjelvende bein ut av butikken. Alt jeg roter meg oppi, tenkte jeg vettskremt!
Da samtalen begynte trodde jeg at vi bare tullet og tyset, slik vi pleier gjre...


Men n hadde jeg alts nettopp inngtt en avtale om stille opp som Nissejente for by kundene p glgg og pepperkaker under julepningen til Europris.
Jeg? Av alle? Jeg som er pirfull av sosialangst, og som aldri hadde laget glgg fr!!!
Er det virkelig mulig vre s dum? Dette kommer til ende i katastrofe, tenkte jeg, og kjente at angsten lo meg rett opp i ansiktet.
Men det var for sent trekke seg n...

Jeg hadde fikset meg et koselig antrekk med svart tights, rd tunika med hvit pelskant som jeg hadde sydd, nisselue, snfnugg redobber, og nissesmykke. Jeg leker selvsagt ikke nissejente, her gir vi alt! Og bare det at JEG tar frem saks, nl og trd, viser at jeg virkelig ville ha en passende "uniform", for jeg vet jo knapt bak  frem p ei nl. (Noe fingrene mine fikk erfare mer enn n gang!)

Litt julete, men ikke nok. Her m vi fixe litt!


Det var litt av en tlmodighetsprve sy hvit pelskant p "uniformen"

Et kvarter fr tiden parkerte jeg utenfor senteret, og gikk inn bakveien. Det fltes helt rart g inn den veien, i stedet for hovedinngangen, men det var n det jeg hadde ftt beskjed om. Jeg trodde serist at angsten skulle kvele meg, men s dukket Casper- The Boss opp, og han lyste opp nr han s meg, og utbrt; S fiiin du er!!! Etterhvert kom de andre som skulle jobbe i butikken, og alle var s smilende og hyggelige. Klemmer og komplimenter i btter og spann. De andre var knallfine i julegenserne sine, og vi s virkelig helt fantastiske ut alle sammen!
Angsten var som blst bort, og alt var bare gy!

Vi mtte selvsagt ha en liten photoshoot fr vi pnet, og jeg hadde egentlig tenkt legge ut et bilde av hele gjengen her, men siden Casper- The Boss er s treg med sende bildene, s ble det ikke slik. Haha... Heldigvis s hadde jeg et par bilder p mobilen min, det fr visst vre godt nok. ;)

Nissejenta i full sving med lage glgg til alle de kjekke kundene. ♥

Det gikk mye glgg den dagen, og pepperkaker ogs. Alle kundene var smilende og blide, og selv de som syntes det var for tidlig med juleforberedelser n, smilte, og noen stoppet for sl av en prat. Og til og med en kar som ikke feirer jul, stoppet opp og takket faktisk ja til litt glgg.
Jeg tror aldri jeg har ftt s mye komplimenter i hele mitt liv! S mye fine ord, bde fra unge og gamle.

Tusen takk til Casper - The Boss, som lot meg vre nissejente i butikken sin. Kjekkeste sjefen!

Timene fly, og jeg koste meg med servere glgg og pepperkarer fram til klokken ble 16.00. Jeg var ikke klar over hvor sliten jeg var fr jeg kom hjem, DA kjente jeg at det verket i beina, og at jeg var stuptrtt. Natten fr hadde jeg jo ligget vken det meste av tiden, og grudd meg til nisseoppdraget mitt. Hahaha... Utrolig tenke p at jeg faktisk grudde meg, og trodde det kom til ende i katastrofe. Dette var bare gy, og for ei nissejente som meg s var det jo rene drmmejobben og st der og spre glede rundt meg.
Og hvem vet, kanskje blir det flere nisseoppdrag i fremtiden?

Turist i eget Distrikt; Sauda IGJEN!

vre turist er virkelig kjempegy, men det har vrt lite tid til det. Sist gang var vi i Sauda, og stooorkoste oss! Vi likte faktisk Sauda s godt at vi ville tilbake dit, og det har vi snakket om flere ganger. S da ble det slik... Vi satt oss i bilen, og durte avgrde for vre turister i Sauda en gang til. Det tar ca 2 timer kjre til Sauda, men vi skravler og fjoller og ler underveis, s tiden gr ganske fort.
Da vi kom til Skjold spurte Ann Christin meg; Er jeg p riktig vei egentlig? Kjera vene, jeg mtte snu meg og se p henne, for av og til vet jo jo ikke om hun tuller eller ei. Hun s helt alvorlig ut, s jeg svarte med verdens trreste stemme at; Vel, det kan jo hende jeg hadde kommentert noe dersom du kjrte feil vel?

P Knapphus stoppet vi for spise frokost, tisse, og prve solbriller av alle ting.


Viktig bevege seg s man ikke stivner helt nr man kjrer bil. Hihi ;)


Prima Ballerina

Vi kom oss faktisk frem til Sauda uten noe tull, og parkerte p samme plass som sist. Frst stakk vi innom skobutikken, for der var det salg. Vi var jo ikke fr kommet inn, s klarte Ann Christin rive ned en skoskje som smalt i bakken med et hyt klingeliniiing! Jeg tenkte det var best f henne ut derfra fr vi ble kastet ut. Haha...

I Sauda gr de bokstavlig talt p veggene..

Vi satt kursen rett mot favorittbutikken vr, Companiet som er en hjem og interir outlet. Der har de s mye billig, og Ann Christin snakket om kjpe en haug med julegaver der. Det var gy rusle rundt og kikke i hyllene igjen, og som vanlig var det mye vi hadde lyst p, men vi kunne jo ikke kjpe alt. Jeg var ca blakk, s jeg kjpte ikke s mye, men Ann Christin kjpte masse greier.
Da vi hadde betalt, og kom ut p fortauet igjen, spurte jeg hvor mange julegaver hun hadde ftt unnagjort n? Hun lo hyt, for hun hadde ikke kjt en eneste gave, ALT var snn som hun ville ha selv. Hun der alts...

Ikke en eneste liten julegave, bare masse greier til seg selv. Hahaha

Sauda er et utrolig koselig lite sted, s vi ruslet litt rundt og slappet av. Da vi satt oss i bilen for kjre hjem var vi egentlig temmelig trtte, og hadde mest av alt lyst slenge oss p ei seng og sove litt. Vi har egentlig et overnattingstilbud i Sauda, som vi kunne benyttet oss av, men bde Ann Christin og jeg hadde hunder som ventet p oss hjemme, s det var bare til kjre. Men frst skulle vi kjre og se om vi fant en bruktbutikk. Det gjorde vi selvsagt ikke, og vi klarte i stedet rote oss litt vekk. Det er bare S typisk oss.

hhh... Ups... S sto vi her da. Haha


Hjelp, hvor skal vi n?

Sjfren s lettere vettskremt ut hun ogs.

Omsider kom vi heldigvis ut p hovedveien igjen. Turen hjem var laaaaang, og vi gjespet i kor omtrent, men vi var fortsatt enige: Vi vil tilbake til Sauda ENDA engang :D

P helsa ls!

Ungen min fikk blodig leppe, kul i pannen og blmerker over hele kroppen, og etter 5 dager s kjenner han fortsatt at kroppen har ftt skikkelig bank. Og det har han gjort helt frivillig. Grne unge!
Sist helg var det nemlig Herjer Open oppe hos kampsortklubben HerjerMMA i Haugesund, og det var kjempegy! Og kjempeskummelt. Men mest gy. I allefall nr det gikk vr vei.

Alf-Inge kom med fly fredag morgen, for han skulle p turnering og kjempe om flere medaljer i BJJ (Braziliiansk JuJutsu). Men siden turneringen ikke var fr lrdag, s brukte vi fredagen ti kose oss. Mari-Lene og Ronny kom med Kebabpizza, for det er noe av det beste Alf Inge vet om. Men KUN den som selges i Haugesund, s klart.

Og siden han skulle ut i kamp neste dag, tenkte jeg det var greit at han fikk bevege seg litt p fredagen ogs, s jeg satt han (og Mari-Lene og Ronny ogs) i gang med bre ut masse greier som skulle kjres p bosset. En gammel seng, og to puffer, garderobeskapdrer, skrivepult og masse annet. Siden jeg ikke er bra i skulderen min enda, var jeg utrolig takknemlig for f hjelp til  bre ut alt dette tunge, for selv hadde jeg aldri klart det. Men det var koselig SE p at ungdommen jobbet da. Hihi

Lrdagen var vi tidlig oppe, og klar til kamp. I allefall var Alf-Inge klar til kamp. Selv var jeg litt smnervs, men det er sikkert helt normalt at mammahjertet dunker litt raskere nr du vet at ungen din skal sloss mot fremmede menn. Han hadde meldt seg p i sin vektklasse  bde gi, som er MED klassisk drakt, og no gi, som er med vanlig T-skjorte og Shorts/Tights.

Det ble en lang dag, med mange harde kamper, og utrolig dyktige motstandere. Nivet var virkelig hyt, og det var spennende se p. Og det er s fascinerende se hvor godt miljet virker. Kampsportfolk er noe for seg selv.
Frst sitter utverne og snakker og ler sammen, mens de ser p de som er ute p matta. Og s blir det deres tur, og da er det ut p matta og grisebanke hverandre mest mulig, og i det dommeren sier de er ferdige, s spretter de opp og klemmer hverandre, og skryter gjerne av hverandre. "Det kvelertaket du tok p meg var virkelig skikkelig bra alts..."

Ikke lett vre Mamma og st og SE p at ungen din slss, og som om ikke det var nok, s klapper vi for dem i tillegg. Hehe...

Vi gjorde det rimelig bra, om jeg s selv m si det, for i gi-klassen sin fikk han en slvmedalje. Og i no gi fikk vi en veldig godt fortjent gullmedalje. Wheeeeeeeee!
Det er en ganske stor pkjenning for et mammahjerte st og se p snt, i allefall for meg som ikke er vant til det, s jeg vet sannelig ikke hvem av oss som var mest utslitt p kvelden. Haha... Jeg var snn glad-det-er-over-sliten, mens stakkars Alf-Inge var snn alt-gjr-s-vondt-sliten. Etter er dusj fikk han ligge p sofaen og slappe av mens den snille mammaen hans laget tunfiskbaguetter til kvelds. Dette var den absolutt hardeste konkurransen han hadde vrt p, sa han, og stnnet og uffet seg for hver  bevegelse, men han var helt klar p at det var verd det.

Storfornyd gullunge med medaljene sine

Sndag hadde vi en slv morgen, og det passet oss veldig fint siden vi var halvdde etter lrdagen. P formiddagen var ungene oppe p Ravnaflokes Valhall, som er et hysterisk morsomt lekeland for voksne. De storkoste seg der, men tror nok Alf Inge hadde kost seg enda mer hvis ikke hele kroppen hadde gjort s vondt. Hahahaha

P ettermiddagen var det familiemiddag hos min mor. Alf-Inge hadde bestillt hjemmelaget lasagne, og det finnes ikke mange i verden som kan lage like god lasagne som min mor alts! hhh, s godt det var! Vi spiste til vi trodde vi skulle sprekke, og s spiste vi dessert ogs. Is, og jordbr. Etterp var vi knapt i stand til bevege oss. Hehe... Men stakkars Alf-Inge hadde jo en lang reise foran seg, for han skulle jo ta fly til Oslo, og s videre med tog/buss til han var hjemme p Stabekk.

Det var trist kjre han til flyplassen, for vi hadde jo hatt det s fint, men hverdagen ventet, og han ville selvsagt hjem til sin kjre Monica. Neste gang hper vi hun ogs fr sjans til bli med. I April er det Haugesund Open, s da er vi klare til kjempe for flere medaljer!

Bergen, Den STORE VM dagen!

FOR en dag! FOR en fest! FOR et nydelig, fantastisk VM Bergen leverte! Jeg er s imponert, at jeg har ikke ord. Har jo vrt p endel VM`er rundt i Europa, og var litt skeptisk til om Bergen kunne klare det like godt som i det store utland, men kjre vene... BERGEN alts! WOWTASTIC!

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang! Vi var nede i lypa leeeenge fr syklistene skulle komme i allefall, og det var allerede begynt samle seg endel folk, og det ble fort trangt om plassen. Heldigvis hadde vi vrt s tidlige at jeg fikk den plassen jeg hadde sett meg ut for et par dager siden. Det er helt magisk den stemningen som er rundt lypa. Forventningen og spenningen er til ta og fle p, og nr bilene og politimotorsyklene begynner komme, ja da er som regel ikke syklistene langt unna heller. Nr man i tillegg hrer helikopteret s kribler det i hver fiber i kroppen!

Noen fanclub`er gjr mer ut av seg enn andre, og en fin gjeng som vi hrte p laaang avstand, var fanclub`n til selveste Peter Sagan. De hadde tydeligvis dradd med seg ei svr tromme, og noen digre bannere med helten sin p helt fra Slovakia. Og De hadde snn "russeflyte" som de blste i, og s marsjerte de rundt omkring mens de sang og danset. Peter Sagan Ol, Ol, Ol... Om igjen og om igjen. Man kunne liksom ikke unng legge merke til dem.

Peter Sagan`s Fanclub

Og jeg var heldig som sto helt fremme og kunne knipse de norske gutta da de kom p rekke og rad. Herlig! Det fotografere syklister er noe av det vanskligste jeg gjr. Det gr s styggfort at jeg rekker som regel ikke finne noen spesiell rytter og zoome inn, s det g mest p flaks hvis jeg klarer treffe noen mens jeg knipser i hytt og pine. Og av og til s har man virkelig flaks, og da blir jeg s utrolig glad!

De norske gutta fikk jublende applaus langs hele lypa!


Alexander "Den Store" Kristoff!

Etter noen runder gikk vi hjem til Det Gule Huset igjen, for spise, g p do, og oppdatere oss litt p hvordan ting l an i rittet. Vi ble selvsagt ikke lenge hjemme, fr vi ruslet ned igjen. Da var det selvsagt stappfullt med folk, s vi gikk bort til scenen p Torgalmenningen for finne en ok plass der vi kunne st under medajeseremonien. Fant en ganske ok plass, langt fremme, litt p siden, hvor jeg hpet det ville bli brukbare bilder. Ikke lett knipse nr vi str som sild i tnne, og alle de mange tusene menneskene som har mtt opp, vil jo helst ha en god plass.

Noen har selvsagt bedre plass enn andre. Haha


Kjekkaste Mammaen, med sykkelhatten med pins`ene sine!

P scenen var det ogs storskjerm, s der kunne vi flge rittet frem til mlgang. Og hjelpes s spennende det var! Flere ganger trodde vi at lpet var kjrt, og flere ganger s vi de norske gutta kjempe seg avrde og ta fringer. Da jublet selvsagt hele Torgalmenningen. Komentatoren skreik s han nesten ikke hadde noe stemme igjen p slutten, s vi mtte le litt av han ogs. Haha... Da de nrmet seg ml kom det opp beskjed p skjermen at Torgalmenningen ville bli stengt nr den var full. Det sier litt om hvor mye folk det var!

Oppgjrets time kom, og da kom som forventet Peter Sagan susende frem. Litt mindre forventet var det nok at Alexander Kristoff skulle vre helt der, men du verden s gy da det gikk opp for oss at Norge fortsatt var med. Lydnivet p torgalmenningen var enormt. Tusenvis av mennesker ropte og klappet og brlte og heiet av full hals. Og det gikk nesten... Alex var noen f centimeter bak Peter Sagan, s det ble slv p Norge, noe som er helt fantastisk bra etter et s tft ritt som dette ble. Peter Sagan vant velfortjent! Han er jo bare helt R, og jeg hadde p forhnd tippet at han kom til vinne. Fanklubben hans var i lykkerus!!! Han er n den frste som har vunnet 3 VM`er p rad!

VERDENSMESTER 2017: PETER SAGAN!!!


1. PETER SAGAN, Slovakia
2. ALEXANDER KRISTOFF, Norge
3. MICHAEL MATTEWS, Australia

Medaljeseremonien var helt topp! Og jubelen sto i taket da vinnerne kom opp p scenen! Etter gull, slv, bronse var delt ut, ble det delt ut premie til rittets mest offansive rytter, og den gikk til den norske supergutten; Odd Christian Eiking! Han fikk selvsaggt stormenede jubel og masse applaus han ogs!

Vinner av dagens Laksetrye: ODD CHRISTIAN EIKING, Norge


Etterp var vi helt skutt. Vi gikk innom ei kebabsjappe hvor jeg kjpte meg en rullekebab, og s var det rett hjem til Det Gule Huset. Etter mat, drikke og en god dusj, var vi s trtte at vi bare ventet p at det skulle bli leggetid. Hehe

En utrolig dag er over, og Bergen har vist seg fra sin beste side! DETTE kan de!
Gratulerer med vel gjennomfrt VM, Bergen!

Bergen, Dag 3

I dag vknet jeg av noen skumle lyder i Det Gule Huset. Det var helt mrk, s det er natt enda, tenkte jeg i halvsvime. S kom det en liten stripe med lys inn dra, og i den smale lysstripen fikk jeg et glimt av Mamma, ifrt treningsklr, refleksvest og hele pakka. Det var selvsagt hun som hadde laget lyder. Hun skulle ut og jogge av alle ting, og klokka var rundt 06.00.
Jeg hadde iallefall INGEN planer om jogge. Ikke g tur heller. Jeg hadde ikke planer om ST OPP engang, s jeg dro dyna godt over rene, og krllet meg sammen og prvde sove litt til.

Da jeg sto opp var Mamma fortsatt ute p joggetur, s jeg tuslet rundt her og nt stillheten i huset mens jeg laget den daglige caramellkaffien min som jeg m ha hver morgen. Like etterp kom Mamma hjem igjen, og kunne fortelle at hun hadde storkost seg p joggeturen, tatt masse bilder, beveget seg inn p ulovlig omrde, og geleidet ut av en millitrvakt. Det er bare S typisk Mamma! Kan ikke slippe henne ut av syne en liten stund, fr hun er p ville veier, og gjr ting hun ikke har lov til.

Etter ha ftt i meg en yoghurt s var det min tur til komme meg ut og trimme litt. Men det var jo heeeelt umulig g aktivt for det var hele tiden noe spennende se p, eller noe jeg bare MTTE ta bilder av. Og selv om det var tidlig p morningen, s var forberedelsene til dagens VM ritt allerede i gang. Det ble bare 4 km, s da jeg gikk hjem prvde jeg g litt fort opp bakken hjem til Det Gule Huset.

Statsrden var p plass.


Godt sprsml.

Vi slappet av og fulgte Juniorgutta p tv, mens vi prvde legge en plan for dagen. Planen ble som flger: Ta det som det kommer.
Det er i morgen den store VM-dagen er. DA m vi tidlig opp for f en god plass.
Vi brukte formiddagen til dusjing, make up, tv-titting og frokost. og s spiste vi de siste to knallgode smkakene vre.

Vi ruslet ut dra like etter Juniorgutta var kommet i ml. Det ble dansk seier til Julius Johansen, og siden vi bor like oppforbi Torgalmenningen s kom vi akkurat tidsnok til medaljeseremoien. Bergen var badet i sol, og sommertemperaturer, helt herlig! Masse folk p Torgalmenningen i dag ogs, og og Julius fikk velfortjent applaus og heiarop fra alle de frammtte.
I morgen kommer det til bli trangt som FY p Torgalmenningen.

Jeg tror jeg traff Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit p Torgalmenningen ;)

Vi ruslet litt rundt og kikket p livet, og s fant vi ut at vi skulle g tur ut til Nordnesparken. Det var en fin tur, og solen varmte godt. Vi var innom Rema`n nedi bakken ogs. Vi trengte virkelig is i denne varmen. Da vi kom hjem krasjlandet vi i sofaen med hver vr btis og kaldt vann, herlighet s deilig det var!
Fellestart Kvinner Elite s vi for det meste p tv hjemme i Det Gule Huset siden vi akkurat hadde gtt tur, og ville slappe litt av.

Da de var begynt p siste runden, gikk jeg ned til Torgalmenningen for f med meg medaljeseremonien. Vi har aldri bodd s sentralt fr nr vi har vrt p VM, at vi har ftt med oss medaljeseremonien. Vi har pleid st langt oppi en eller annen bakke og rope og heie og vifte med norske flagg. N bor vi vi 3 minutter unna Torgalmenningen og deler av lypa, s dette er jo bare helt fantastisk gy! Jeg blir like glad og rrt hver eneste gang noen fr en medalje, og jeg hper nesten IKKE noen av de norske kommer p pallen i morgen, for da kommer jeg garantert til stortute! #Lettrrt

I fellesstart Kvinner Elite var det mange som tippet at Nederland kom til g til topps, og det gjorde de! Men ingen hadde tippet at det var hjelperytter Chantal Blaak (19) som skulle vre den som vant. Det trodde ikke hun selv heller, s hun var overlykkelig og kjempeglad, og hun fikk naturligvis stormende jubel fra tusenvis av fremmtte sykkelfans p Torgalmenningen. De nederlandske fansene som sto blant oss var elleville og jublet som gale. Fantastisk nydelig se p! Statsminister Erna Solberg delte ut blomster, og hadde en tale hvor hun sa s mye fint om Bergen, at det var nesten s jeg fikk lyst flytte dit jeg ogs. Hehe..

Kvinner Eite Verdensmester: Chantal Blaak, Nederland




Etterp ruslet jeg opp til Det Gule Huset, hvor Mamma laget i stand kjempegod tunfisksalat mens jeg gikk gjennom bilende mine. N har vi spist, og skal bare slappe av med Skal Vi Danse. HEIA GRUNDE! ♥

Bergen. Dag 2

Jeg fatter virkelig ikke hvordan mannfolk klarer seg uten sports-bh, utbrt Mamma! Jeg tenkte bare H? Serist???
Vi var midt i en samtale om treningsklr og forskjellige typer sport-bh`er, da Mamma plutselig kom med den uttalelsen. Da hun utdypet litt viste det seg at hun selv kun brukte sports-bh for at ikke pulsbelte skulle gli ned. Jaja, det var jo ogs en grunn.

Vi hadde en rolig og avslappende morgen, med kaffi og pc-tid og smprat. Mamma hadde selvsagt sttt opp lenge fr meg, men siden jeg hadde vrt endel vken p natten, s ville jeg sove litt framp. Da klokken var rundt 8 kravlet omsider jeg ogs meg ut av dyna, og fant frem caramellkaffien min. (Og ja, hvis noen lurer s HAR jeg faktisk kaffimaskinen med meg i kofferten. #avhengig)

Gatekunst i Bergen.

Da vi hadde dusjet, og jeg hadde ftt ansiktet p plass, ruslet vi ned til sentrum en tur. Det var bare en liten ggate i den enden av by`n hvor det ikke gikk noen lype. Og der fant vi et lite bakeri med masse snne gode smterter med vaniljekrem og glaserte br. Akkurat slik som vi elsker. Vi kjpte to med jordbr, to med bringebr og to med blbr. De kostet LITT mer enn vi hadde sett for oss, s vi ble litt lange i maska da vi mtte ut med over 400 kroner for disse smkakene.

Smkakeparadis ♥

I dag var det Fellesstart Junior Kvinner, og her gikk det ikke s bra for de norske, det var litt synd. Men veldig gy at Italia kom p 1 OG 3 plass! Gratulerer Italia! Topp 3 ble
1. plass: Elena Pirrone (Italia)
2. plass: Emma Norsgaard Jrgensen (Danmark)

3. plass: Letizia Paternoster (Italia)

Senere p dagen var det Fellesstart Menn U23, og Norges store gullhp her var selvsagt Kristoffer Halvorsen, eller Doffen som han kalles. Han vant i fjor, og i r skulle han alts forsvare verdensmestertittelen sin. Mamma hadde hodepine, s hun ble igjen hjemme i Det Gule Huset, mens jeg gikk ned i sentrum for se p syklister og andre rare folk. I mlomrdet var det masse liv, og det var spesielt en god gjeng fra Eritrea som hadde masse flagg og de sang og danset og hadde det veldig gy!
Og som alltid s er det folk som skiller seg ut, og som gjr litt ekstra, og det er KNALLGY se hvor kreative enkelte er.

VM-stemning i mlomrdet:


Og sikkerheten var det ingenting se p. Det var politi OVER ALT! Til og med hyt oppe p hustakene rundt Torgalmenningen. De kan ikke ha mye hydeskrekk disse politifolkene. Jeg ble svimmel bare av SE p dem!

Hyt opp taket satt de. Hper de var sikret!

Da det var noen f runder igjen gikk vi ned i svingen ved torgalmenningen for heie p U23 gutta. Det ble etterhvert klart at Doffen ikke kom til klare det, og det var selvsagt litt dumt, men vi likte Benoit Cosnefroy som vant ogs vi, s vi gledet oss p hans vegne. Han er en alldeles skjnn gutt fra Frankrike, og vi hper p se mer fra han i rene som kommer. Han var selvsagt overlykkelig over st verst p pallen med gullmedaljen i munnen, og hele laget kom p scenen med gratulasjonsklemmer. P Torgalmenningen sto Mamma og jeg som sild i tnne sammen med alle de andre fremmtte for hylle frankrikes nye sykkelstjerne!  Heia Frankrike!

U23 Verdensmester, 2017: Benoit Cosnefroy!!!




Vi var i kjempehumr da vi gikk hjemover, og selv om Norge ikke vant i dag, s var vi vi godt fornyde likevel. Vi var innom Rema`n nedi bakken her, for handle litt mat og Ibux. Etter ha holdt mobilen opp i luften for ta bilder, s var selvsagt skulderen min helt gen. Forhpentligvis fikser et par ibux dette p et blunk. N senker kvelden seg her i Det Gule Huset, og vi skal kose oss med nyyydelig, spinndyre smterter. Hihi ;)

 

Bergen, Here we come!

Endelig var det tid for sykkel VM igjen, denne gang p hjemmebane i selveste Bergen! Det var naturligvis en selvflge at jeg og Mamma skulle dra dit. Og selv om jeg av og til bllir litt oppgitt over min kjre mor nr vi er p tur, s gledet jeg meg selvsagt i en fillehaug, som vi sier i Haugesund!
Dagen startet gr og regntung, men humret var selvsagt helt p topp!
Mamma hadde p forhnd vrt s giret at hun sa hun skulle lage "Allsang p Kystbussen" , og jeg var selvsagt forberedt p det verste. Som vanlig!

Jeg ga klar beskjed til Mamma at jeg ville sitte langt fremme, for ellers s blir jeg s kvalm p bussen. Jaja, sa Mamma forstelsesfullt.... Og gikk nesten helt bak og fant et sete til oss. Som om ikke det var nok, s tok hun jammen meg vindusplassen ogs! Grrr....

Og Mamma sang selvsagt p Kystbussen. Riktignok ikke noen allsang, men hyt nok til at jeg mtte frese litt mellom sammenbitte tenner, mens jeg klappet til henne. Ikke hardt, bare et snt advarende klaps for vise at jeg mente alvor. Gullet skal heeeem, mumlet Mamma lykkelig, mens hun s for seg Edvald vre den frste som krysser mllinjen p sndag. Jeg hper selvsagt at hun har rett, men det gir henne ingen grunn til synge p bussen. Og bare s folk skulle forst at hun ikke var helt ved sine fulle fem, s sa jeg snn passe hyt at; Hvis du ikke oppfrer deg m jeg bare flge deg tilbake til avdelingen. ;)
Flinke Mamma holdt munn, men s ganske snurt ut.

Da  vi kom til Stord svingte bussen plutselig inn p en holdeplass, og sjfren reiste seg. Han kunne informere om at "p biltilsynet rett her borte er det beltekontroll, og de som ikke har belte p fr 1500 kroner i bot."
De som ikke HADDE belte p, tok det selvsagt p da, og s kjrte vi videre.
Borte p biltilsynet kom to ansatte inn i bussen og sjekket alle. Vi satt som tente lys, og smilte pent til biltilsynmannen. Her har jo ALLE belte p seg, s flott, sa han, og ruslet fornyd ut av bussen.

Da vi kom til ferja var det deilig komme ut av bussen, strekke p beina, og spise litt nistemat. Jeg blir alltid snn smkvalm p bussen, s jeg hater jo egentlig ta buss. Men da vi kom inn mot Bergen var det k, k og atter K, og jeg var sjeleglad jeg ikke kjrte selv. Buss var ok, egentlig. Hehe :)

Vi dro trillekoffertene med oss fra busstasjonen, forbi vannet, over torgalmenningen, og opp til "Det Gule Huset", der vi skal bo frem til Mandag. Husverten vr, Liv Kari var en kjempehyggelig dame, og leiligheten var enkel, men utrolig koselig. Vi fikk litt snn god hjemmeflelse med en gang. P baksiden var en koselig liten bakgrd med benker og busker og gamle hus og brostein. Her kommer vi til trives! Huset er som navnet sier gult, og er bygget i 1881, s det er ikke akkurat rets modell.

Det Gule Huset, vi bor i Hovedetasjen.

Vi fant oss til rette, slappet litt av. Da vi pnet dren for g ut, kom det plutselig en katt inn i gangen. En riktig fin Pusefrken var det. Hun satt seg foran dren opp til 2 etasje, der det bor noen andre folk. Mamma hadde selvsagt ikke hjerte til plme katten ut, s hun pnet dren og slapp Pusefrken opp. Vi fr bare hpe at katten virkelig BOR der oppe da. Mamma fikk det fryktelig travelt med komme seg avgrde for sjekke ut Bergen city.

S gikk vi ut for se oss omkring da. I sentrum var det endel folk selv om det ikke var noen store ting p gang i dag. Kun publikumsritt og noe snn. Men god stemning var det likevel, og masse vakter og politi over alt. Alle virket kjempeglade selv om det regnet litt. Vi var en tur innom VM-shoppen sklart, og jeg bare MTTE innom p julehuset og kikke. Fant endel ting og tang som jeg hadde lyst p, men klarte la vre kjpe noe.
Mamma insisterte p at vi mtte finne et apotek, for hun trengte "sov i ro". Ikke fatter jeg hva hun skal med det, men hun pstr at noen snorker... Hrmpf...

Julehuset, kjekkeste butikken i Bergen!

P vei hjem gikk vi innom Rema 1000 og handlet litt, for uten mat og drikke, duger Anja ikke. Og ikke Mamma heller. Da vi kom ut fra butikken gikk vi til hyre, og etter et par minutter s sier Mamma. Bergen er snn en kooooslig by bare rusle rundt i, ikke sant?
Nr Mamma sier snt, har vi som regel gtt oss bort, og hun er usikker p hvilken vei vi skal. Under over alle under, vi var bare et steinkast hjemmefra, s vi fant faktisk veien.
N skal vi slappe av og kose oss resten av kvelden.

P vei hjem til Det Gule Huset. Og Katten. Haha :)
Det rosa greiene oppi bakken er Mamma.


 

 

Sommerferie p Sotra

Ingen stor sommerferie p meg i r, men heldigvis s kan jeg alltid reise til May Tove og familien p Toftery p Sotra. Der trives jeg veldig godt, s jeg pakket i bilen og dro avgrde. Planen var at jeg og hundene skulle bli der en uke, men s snakket jeg med Alf-Inge som kunne fortelle at han hadde tenkt seg til Sotra dagen etter jeg hadde planer om reise hjem, s da fant jeg ut at jeg mtte nesten forlenge ferien min litt. Jeg ser jo den trollungen min s sjelden, at det var best benytte anledningen til tilbringe LITT tid med han i allefall.

S i halvannen uke har jeg bare kost meg og hatt en skikkelig husmorferie hos May Tove. Vi har fisket masse, kost oss med god mat og drikke, vrt borte p kampsportsenteret, kjrt tur, vrt p shopping og beskt venner. Og ikke minst s fikk jeg enda en gang sjansen til fotografere en rn! Jeg synes de er s vanvittig flotte og majestetiske, og selv om jeg vet det er mye rn der, s har de pleid glimre med sitt fravr de gangene jeg har vrt der. Det er ca to r siden sist jeg tok noen brukbare rnebilder, s det var helt utrolig gy endelig f sjansen igjen. Bildene kunne nok vrt bedre, men siden jeg bare er en amatr, s fr jeg vre fornyd.

Fine fuglen alts! ♥

Vi har hatt varmt og fint vr nesten hele tiden, s det var deilig st nede ved sjen og fiske. Frste dagen dro jeg opp en makrell, men etter det var det slutt. Jeg tror ikke det finnes fisk i den sjen, det er rett og slett tomt! May Tove dro opp noen smfisker, men jeg ville jo helst hatt en stor torsk p kroken! Men nope, ingen torsk p meg. Hrmpf...

Humret var stort sett p topp i allefall.


Chris dro til Oslo noen dager, og da han kom tilbake var Alf Inge ogs med. Dette var det selvsagt bare jeg og Chris som visste om, s de andre ble jo kjempeoverassket da han plutselig dukket opp p Flesland. Hihi...
Da vi ruslet rundt p Flesland kjente jeg det krible i hele kroppen, og jeg hadde S lyst hive meg p et fly til Italia! Er jo en stund siden sist jeg var der n, s jeg hadde nesten abstinenser der vi gikk.

Ferien gikk fort, og VIPS s var det p tide komme seg hjem igjen til "smbruket mitt", og rollen som storbonde. Hihi... Borte bra, men hjemme best.

Turist i eget distrikt: Sauda

Prosjektet "Turist i eget distrikt" fortsetter, og i gr hadde vi en helt fantastisk flott tur til Sauda. Da vi ble enige om at turen skulle g til Sauda, s var jeg slett ikke sikker p hvor vi kom til havne, for Ann Christin skulle kjre, og jeg skulle ikke si et eneste ord om hvilken vei det var. Jeg ble derfor meget overassket da hun kjrte rett vei p frste forsk. Med henne bak rattet kunne vi like gjerne havnet p Bokn eller noe snn.

Sauda hadde flere benker med fine tekster plassert rundt i sentrum.

Vi dro fra 12 grader og iskald nordavind hjemme, men da vi kom til Sauda var det skikkelig sommer. Sol, vindstille, og langt over 20 grader i solen. Vi parkerte bilen, og kikket oss rundt etter en betalingsautomat, men s ikke snurten av noe snt. Vi lot bilen st, og satset p at det var lov st der. Det sto jo andre biler parkert der ogs, s...

Sauda Fjorhotell

Vi hadde knapt nok kommet ut av bilen fr vi s noen knallrosa blomsterkrukker utenfor en butikk like borti gata, s DER skulle vi absolutt inn. Companiet het butikken, og det var en snn type interir outlet med veldig lave priser!
Vi ramlet selvsagt inn der, og vi fant bare s utrolig mye vi hadde lyst p! Bilder, puter, krukker, duker, kopper, lamper...alt mulig! Men vi var jo i Sauda bare for kjpe is. Egentlig. Vi trengte litt betenkningstid, s vi sa at vi ville komme innom igjen fr vi skulle reise hjem. Hun som jobbet der var superkoselig, og nsket oss en fin dag videre i Sauda.

Godt sprsml. Hehe


Oss to p tur!

Vi ruslet bortover gata, og plutselig var det enda en interirbutikk der, som vi bare MTTE innom. Der fant vi ogs endel ting og tang som vi hadde lyst p, vi begynte virkelig lure p om det var s lurt dra til Sauda. Vi kunne jo risikere blakke oss helt i disse kjekke butikkene!
Sauda var virkelig et koselig sted rusle rundt. Vi tok endel bilder, og vi var nede p Russarbroen som er et krigsminne.

Russarbroen i Sauda




Etterhvert meldte sulten seg, s da gikk vi p Plan B, og spiste Sauda sin versjon av Club Sandwich. Der satt vi ute i den koselige hagen i strlende solskinn og slappet av mens vi spiste, og skrev p postkortene vi hadde kjpt p bokhandelen. Etter forrige tur skjnte vi jo at flere nsker seg postkort, s det kommer vi til fortsette med.

Postkort p gang

Det var s varmt at Ann Christin somm hadde tatt en genser p seg fr vi reiste, mtte rett og slett g innom en butikk og kjpe seg en singlet for overleve. Jeg vet ikke hvor mange grader det var, men det var VARMT!!!
Tiden fly, og vi visste jo at vi hadde en laaang hjemtur foran oss, s vi satt kursen mot Companiet Outlet igjen. Vi plukket med oss noen bilder og krukker og snn, og jeg mtte le litt av hele greia, for is hadde vi fortsatt ikke kjpt. Hahaha...

Ikke rart butikkdama ler; Vi skulle bare kjpe en is liksom!

Med armene fulle av allslags greier, gikk vi bortover mot parkeringen. Men hvor var bilen? Ingen av oss kunne se bilen noe sted. Var den stjlet? Tauet vekk fordi vi sto ulovlig? Hva i alle dager skulle vi gjre n? Vi hadde jo et helt "Flyttelass" der vi sto forfjamset p fortauet langt inne i Sauda...
Vi kikket p de andre bilene som sto der, og en av bilene var samme type som bilen til Ann Christin, bare at denne vra hvit, og ikke gr. Heldigvis s viste det seg vre et lite synsbedrag. Den sterke solen fikk bilen til SE hvit ut, men det var faktisk den gr bilen til Ann Christin, og den sto rett ved siden av oss jomann! O` Store lykke s glad vi ble.

Ehhh... hvordan skal vi f plass???

N var det bare til se om vi fikk alt med oss i bilen da. Hehe... Vi mtte legge ned baksetene for f det til, men da gikk det heldigvis greit. I bilen var det naturlig nok uhorvelig varmt, s vi kjrte hjemover med airconditionen p fullt omtrent. Et par sm stopp ble det p vei hjem ogs, og da vi kom til Knapphus ble det endelig is p oss.

Det tar p vre p tur, s da vi kom hjem var vi helt skutt begge to, men samtidig var vi veldig enige om at dette hadde vrt den beste turen til n. Terningkast 5 til Sauda fra Turistene. ;)

20 rs bryllupsdag!

Det er slett ikke verst kunne feire 20 rs bryllupsdag, UTEN vre gift. Hihi... S da sier det seg selv at det var ikke MIN bryllupsdag. Derimot var det mine gode venner Monica og ivind som har holdt ut med hverandre i hele 20 r i dag. Gratulerer med dagen, begge to!
N har det seg slik at Monica er i syden, s hun kunne ikke feire i dag. Da er det jammen meg bra med gode venner, slik som f.eks MEG, som kunne stille opp som vikar p kort varsel, p en slik viktig dag.

Og siden dagen opprant med strlende sol, over 20 varmegrader, og bl himmel, s fantes det vel ingen bedre mte feire bryllupsdagen p, enn kjre inn p hytta deres, og ta bten utp for en fisketur! Det var bde jeg og ivind enige om. S mens Monica koste seg i syden (hvor det forvrig var overskyet), var vi p fisketur i lfjorden. Eller kanskje jeg bare skal si vi var p BTtur, vi fikk nemlig ikke et eneste lite napp. Ikke s mye som en liten sild s vi snurten av.
Men fisk, eller ikke fisk. Vi koste oss ute p sjen, og skravelt som to gamle tanter, slik vi pleier, og var godt fornyd med dagen da vi dro hjem.

SE s flott! Heldig oss som kunne nyte dette her i dag!


Kapteinen p skuta ;)


Til og med JEG som egentlig er mest glad i ruskevr blir lykkelig p sjen!


Bedre enn dette blir det ikke. For et herlig liv!

Det var egentlig meldt litt overskyet, s dumme, dumme, DUMME meg, hadde ikke tatt solkremen med, s n er jeg selvsagt blitt litt rd p armene og p nesa. Svir litt, men ikke s veldig ille. De fleste som kjenner meg husker jo sikkert hvor ille brent jeg ble for noen siden. DET skal jeg aldri oppleve igjen! S neste bttur blir nok solkremen med ja ;)

Turist i eget distrikt: Kinsarvik

Endelig er vi i gang med prosjektet "Turist i eget distrikt" igjen! Og siden vi hadde hatt en lang pause n, var vi klar for en lengre tur enn vi har tatt fr, s dermed bestemte vi oss for at denne gangen skulle turen g til Kinsarvik i vakre Hardanger, for kjpe is. Folk himlet jo litt med ynene nr vi sa at vi skulle til Kinsarvik for kjpe is, og lurte p om vi var spr i hodet. Og ja, heldigvis er vi nok litt spr, for ellers tror jeg vi hadde gtt glipp av mye morro!

Vi kjrte avgrde med godt humr, og skravlet og lo slik vi pleier. kjre til Kinsarvik tar ca 2,5 timer, men med oss s tar det selvsagt lengre tid. Vi mtte jo  stoppe for fylle bensin, og selvsagt mtte vi stoppe i kerfjorden og ta bilder av flotte Langfoss, for det er slik alle turister gjr. Vi fotograferte og fjollet, og enden p visa ble at til slutt s var det noen asiatiske turister som knipset bilder av oss ogs. Haha. snn kan det g nr to voksne fjortisser legger ut p tur. Og ingen biltur er perfekt uten tissepauser i grftekanten, s her var det bare til bruke naturen.

Fotoshoot p Langfoss.

Egentlig hadde jeg hpet p at bilen skulle tulle bittelitt i nrheten av Odda, slik at vi kunne ha en grunn til svinge innom til superhelten Thord, fra tv programmet "Vinterveiens Helter", men nr man kjrer Suzuki s har man selvsagt aldri problemer med bilen, s turen gikk knirkefritt. Ikke en eneste liten ulyd var hre fra bilen da vi passerte verkstedet til Thord. Hrmpf...

P vei mot Kinsarvik sa plutselig Ann Christin at hun hadde lyst sprre meg om noe, men at hun var redd det var et dumt sprsml. Spytt ut, jeg er vant til dumme sprsml fra deg, svarte jeg lattermildt.
- Nei alts, jeg bare lurte p om vi skal ta bten?
Et lite yeblikk mtte jeg ta blikket vekk fra veien, og se p henne for se om hun var seris? Og joda, hun satt der med et sprrende utrykk, og lurte tydeligvis p om vi skulle ta bt.
Jeg sukket tungt.
- Nei vi skal IKKE ta bt. Og JA det var et dumt sprsml!
Og s lo vi godt begge to.

Ann Christin hadde aldri fr vrt i Hardanger, s hun kikket storyd p alle frukttrrne som vokste oppover fjellsidene, og nedover mot sjen, mens hun sa snn Ojjj, Seeee Anja, wow, s masse trr, og til slutt kom sprsmlet: Hvorfor har de s mange frukttrr, Anja?
Jeg forklarte tlmodig om jordsmnn, salter, luftstrmninger, helling i bakkene osv som gjorde Hardanger til norges beste kommune for fruktbnder.
- H? Er det sant? spurte hun forundret.
- Nei, DET aner vel ikke jeg, men HRES veldig rett ut, sa jeg, og s lo vi godt begge to, og ble enige om at det var nok akkurat snn det var.

Da vi kom til Kinsarvik parkerte vi bilen, og ruslet rundt i sentrum og tok litt bilder. S skulle vi ha is da, og det var selvsagt softis vi skulle ha. Etter litt leting fant vi ut at den eneste softismaskinen befant seg visst inne i sjappa p campingplassen, men da vi kom dit s hadde de bare feil kjeks, (vaffelkjeks), s da ville vi ikke ha allikevel.
I stedet kjpte vi postkort som vi sendte til noen vi kjenner, for det er jo snn som man gjr nr man er turist. S fikk vi heller satse p is p hjemveien

Kinsarvik

Noen br flge med i postkassen...

Familiebilde. Hahahahaha!!!



Trodde de skulle lukte S godt, ss var det er falskt tre... Jaja..

Flotte, gamle steinkirken i Kinsarvik.

P vei hjem fant vi ut at vi mtte ha noe ordentlig mat fr vi skulle sluke en softis, ellers visste vi jo at vi kom til bli kvalme. Vi hadde jo ikke spist siden frokost, og n var det langt p ettermiddagen. Bilen oppfrte seg fortsatt eksemplarisk da vi passerte superheltens verksted p tilbakeveien ogs, s det ble ingen stopp der da heller, dessverre. Men vi stoppet i Odda uansett, og fikk oss noe mat p Smeltehuset eller hva det het.
Vi var begynt  bli ganske trtte, s vi kjrte videre straks vi hadde spist opp maten vr.

Da vi kom til Staoil lensvg fant ut at N var det i allefall p tide med softis! S da fyllte vi en skvett med bensin igjen, og s kunne vi nyte hver vr kjempegode softis! Det var herlig! Resten av turen hjem gikk kjempefint, og det var utrolig deilig parkere da vi endelig var hjemme. Da hadde vi vrt p farten i 8,5 timer. Vi var enige om at det hadde vrt en super dag, og vi kan bare oppfordre alle andre til komme seg ut og se litt av distriktet nr man har fri. S n fr vi se hvor ferden gr neste gang... ♥

Vr og sol og snn...

I ventilen p badet mitt kvitrer det lystig. Hver eneste morgen nr jeg kom sjanglende inn p badet i halvkoma s hrer jeg Herr, og Fru Spurv er i full gang med husbyggingen sin. Og samme hvor tidlig jeg str opp, s er de i gang fr meg i allefall. Sover spurver aldri?

Dagene flyr, og n er det mindre enn 1 mned til vi skal ha to store landsstevner her. Gleder meg utrolig mye til det, men fr den tid er det masse arbeid som m gjres. De siste dagene har Sjefsgartner Bjrn Ove gtt rundt med hekksaks, og motorsag, s n ser bde trr og busker velstellte ut. Selv har jeg raket noen hauger med smgreiner som traktoren skal fjerne. Bare velstand jobbe ute nr vret er slik som n.

God gang!

Sist helg var det ogs helt nydelig vrvr, og som en del av "Turist i eget distrikt" prosjektet vrt, skulle jeg og Ann Christin g tur ut til Ryvarden kulturfyr. Kamera skulle vre med, og vi skulle storkose oss der ute i havgapet. Gledet oss masse til lrdagen! Men som vanlig s gr ikke ting etter planen, for mitt kjre reiseflge, alts Ann Christin, skulle til ei venninne av oss og spille kort og ta et par cider p fredagen. Jaja, vel unt, kos dere masse.
Klokken halv ni neste morgen fikk jeg melding: Kan du henta meg?
Da var det der venninnekrapylet fortsatt p fest, og ikke edru en plass! Hjelpes s sinna jeg var p henne! Men snill som jeg er s slapp jeg alt jeg hadde i hendene, og kjrte til andre enden av by`n for hente henne. Hun fniste og uffet seg om hverandre hele veien hjem, og jeg kjeftet. Ikke noe medlidenhet fra meg i allefall. Kort fortalt; Turen til Ryvarden den ble det ikke noe av... Fylla har skylda.
Da kvelden kom, og Ann Christin var bortimot normal igjen, koste vi oss med ost og kjeks sammen med to andre venninner.

Kjempekoselig kveld i allefall.


Siden turen ikke ble noe av mtte jeg finne p noe annet for f tiden til g, s da stvsuget jeg bilen, og vasket den inni. Det var virkelig p hy tid n, s det var godt f det gjort. Bilen ble s fin atte ♥

Ren og pen!

Selv om jeg ikke er kjempeglad i sol, s liker jeg vren allikevel. Alt spirer og gror, og verden begynner leve igjen. N er det masse snklokker og krokus ute, og pskeliljene er ogs p vei. Jeg har S IKKE grnne fingrer selv om jeg liker blomster, men fr se om jeg kan f meg noen blomster p trappa fr landsstevnene s det ser litt koselig ut.

Puffeprinsessen min i vrsol ♥

N fr jeg logge av og finne p noe fornuftig, kan ikke sitte her og dingle hele dagen ;)

Turist i eget distrikt - Steinen

Denne gangen skulle vi ut p tur med et litt trist tema, men begge flte at dette var noe vi ville gjre likevel. Bde jeg og min gode venninne Ann Christin har nemlig akkurat lest boken "Hvem drepte Birgitte Tengs", og vi var enige om at vi ville legge ned hver vr rose ved minnesteinen hennes, selv om det er mange r siden drapet skjedde.

Vi kjpte to rde roser, og kjrte avgrde til Karmy. P forhnd hadde vi googlet litt, og visste snn ca hvor vi skulle kjre. I allefall TRODDE vi det.
Som vanlig s gr selvsagt ikke ting etter planen, for vi kjrte slett ikke der vi skulle, og plutselig befant vi oss p en lang, smal grusvei der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Vi kjrte langt innover, men plutselig ble veien stengt av to store betongblokker. Vi inns at vi naturligvis var heeelt p brtur! What a surprise liksom... Vi hadde virkelig ikke peiling p hvor vi var, men vi var i allefall ikke p Gamle Sundvegen der vi skulle, det var i allefall sikkert.

S sto vi her da...

Det var ikke annet gjre enn sette seg i bilen og rygge minst 400 meter p den smale grusveien. Vi inns at vi m ha sett helt komiske ut der vi sto uti gokk og ikke visste helt hva vi skulle gjre, s vi klarte ikke la vre, men begynte le av oss selv.
Ann Christin rygger aldri etter speilene, s hun byde seg nesten helt bak i baksetet og rygget forsiktig noen meter. Akkurat da kom en syklist fykende ut av skogen foran oss, med trkle foran ansiktet, og jeg ble jo s forfjamset at jeg hylte!

-HVA ER DET FOR NOE, hylte Ann Christin, som fortsatt var halvveis i baksetet, uten ta ynene fra veien bak oss.
- En SKUMMEL SYKLIST, jeg ser ikke fjeset hans for han har noe foran det, hylte jeg.
- LS DRENE ELLER NOE, vrlte Ann Christin, og rygget plutselig s raskt at det fltes som hun rygget i 60 km timen!
Jeg vet ikke om jeg var mest redd for den skumle syklisten, eller ryggingen til Ann Christin, men jeg hadde hjertet i halsen uansett.
Under over alle under, da vi kom til snuplassen, s syklet han bare rett forbi oss, og vi pustet lettet ut, mens vi lo over nervene vre som hadde tatt litt overhnd.

Vi fant frem til hovedveien igjen, og gjorde et nytt forsk p finne Gamle Sundvegen. Og enda en gang kom vi til et sted vi mente kunne passe til beskrivelsen. En grusveg, med bom, stengt for biltrafikk. (Det var egentlig det eneste vi visste om Gamle Sundvegen.)
Vi parkerte der, og tok rosene vre med gikk innover grusveien, mens vi diskuterte boken vi hadde lest. Begge to var n overbevist om at vi befant oss p rett vei, og terrenget rundt oss lignet p bildene vi hadde sett i boken, og i media. Men like fullt s fant vi alts ikke Birgitte`s minnestein, selv om vi kikket bde til hyre og venstre.

P rett spor i allefall.

Det endte opp med at vi tuslet tilbake til bilen vr, med rosene hengende fra hendene. Det ble ingen roser ved minnesteinen den dagen, desverre. Og det dummeste av alt var at da vi kom hjem og googlet litt mer, s fant vi ut at vi har sannsynligvis gtt p veien rett nedenfor der hvor steinen er. Men en vakker dag skal vi nok tilbake, og da skal vi legge ned rosene ved steinen til Birgitte.

Hundepasser i vinterferien

Noen bruker vinterferien p reise p fjellet og kose seg, mens andre gjerne setter seg p et fly sydover for slikke sol. Jeg derimot reiste heller nordover. Ikke s langt, bare 10 minutter hjemmefra, til Vikse. Der bor Gunhild og Steeven, et vennepar av min mor. De var i den kategorien som ville fly srover, s da trengte de hundepass til sine ste, sm hunder, eller isbjrner, som jeg kaller dem. Og da de spurte meg om jeg ville bo der og passe dem, s slo jeg selvsagt til.

Balder og Chili

Det har vrt en fin uke, selv om vret har vrt varierende. Vi har gtt turer p steder jeg aldri har vrt fr, og det er jo bare et under at jeg ikke gikk meg vill.
Den frste natten sov jeg utrolig drlig, og snn er det jo alltid frste natten p nytt sted. Da klokken var litt over 05.30 sto jeg opp, og dro Chili og Balder med p morgentissetur. Stakkars isbjrnene, de er alldeles ikke vant til g tur p den tiden av dgnet, s de var kjempetrtte, og jeg mtte nesten SLEPE dem med meg. De ville nok heller sovet noen timer til, men siden det var beksvart ute s vget jeg jo ikke g alene, s dermed MTTE de vre meg, enten de ville eller ei! Hehe...

Stnosen Balder ♥


Dronningen av Vikse; Chili ♥

Vi har kost oss med late kvelder foran vedovnen. Herlighet s deilig kunne fyre i ovnen! Vedovn str hyt p nskelisten her!
Karen, som bor i kjelleren har vrt oppe og skravlet med meg hver eneste dag, og siden jeg har jobbet for henne da jeg var yngre, s hadde vi mye mimre om. Hun holder seg godt til vre 76 r, og er neppe mer enn 25 r i hodet. Fantastisk dame. :)

Karen har to flotte kaldblodstravere, og hver morgen nr jeg gikk ut med hundene, s humret de til meg. Som den drevne hestejenta jeg er, s tok jeg selvsagt hintet, og fant hy til dem. Vi ble gode venner, Gam Jarl, Tysvr Odin og meg.

God-gampene p beite.



Det har vrt en flott vinterferie, selv om jeg hverken har hatt sandstrand, eller afterski. ;)

Turist i eget distrikt!

N M vi slutte vre s late, sa min beste venninne opprrt. Jeg kikket forundret p henne, mens jeg slurpet kaffien dovent i meg, og lurte p om hun hadde sltt seg i hodet? Det var tross alt helg, og da skal man jo slappe av og kose seg. Eller?
Etter ha snakket litt frem og tilbake ble vi enige om at den ene helgen etter den andre fly avsted, mens vi ikke gjorde annet enn chille p sofaen foran tv, og skravle i telefonen med hverandre halve dagen. Hun hadde et poeng, vi var virkelig drgende late!!!

Men n skulle det bli slutt p den slags. Vi ble enige om at annenhver lrdag, (nr hun har ungefri), s skulle vi sette oss i bilen og kjre p tur et sted i distriktet. Bare for komme oss ut av sofaen, og se oss rundt omkring. Som sagt s gjort. Lrdagen kom, og vi mttes klokken 12.00, klar for frste del av prosjekt "Turist i eget distrikt". Den frste gangen kjrte vi til Stord, helt uten ml og mening. Ingen av oss var lokalkjente der, s vi kjrte litt hit, og litt dit, fr vi parkerte p et kjpesenter og gikk inn der og kikket rundt i butikkene. Etterp tok vi en tur i ggata, men der virket det mer som sndag, enn lrdag. Hehe...
Men vi var enige om at det hadde vrt en morsomt tur, og at dette var MYE bedre enn slve vekk hele dagen p sofaen.

To uker senere dro vi til Kopervik, p Karmy. Der var det litt mer liv i ggaten, og masse rare folk. Der tok vi oss tid til spise lunch p MM, og det var kjempekoselig sitte der og nyte god mat, og se utover sjen og btene som l fortyd nedenfor. Vi ble enige om jeg burde begynne ta kamera med p turene vre, og kanskje blogge litt om dem.
Vi hadde ogs planer om beske Birgitte Tengs` minnestein, men den var det ingen av oss som visste hvor var, s det skal vi gjre en annen gang.

Denne helgen dro vi avgrde til gamle trakter for min del. Vi kjrte til lensvg, og ut mot Bjoa og Vikebygd. Det sier seg selv at jeg bare MTTE nedom i Kjellesvik, min barndoms lykkelige paradis! Hver eneste sommer fra jeg ar liten ble tilbragt p hytta i Kjellesvik, og da jeg ble litt eldre s flyttet jeg dit. Hadde mange lykkelige r der, og fortsatt s elsker jeg det stedet. Hytta og eiendommen ble solgt for et par r siden. N var det totalt forandret, og trene trillet nedover kinnene mens jeg sto nede p stranden og kikket oppover dit hjemmet mitt hadde vrt.  
Huset var revet, og det var omtrent ikke et tre eller busk igjen, s nesten bare ut som en naken bergknaus. Jeg husket alle de fine sommerne med grnn beitemark, store grnne trr som vokste nedover mot sjen, alle de gamle frukttrrne som sto langs grusveien vr... Jeg husket lyden av sauene til naboen som gikk p beite hos oss. Hestene som var med p ferie der, og ungene som galopperte rundt uten sal og hodelag i solskinn. Alle de gangene vi red ned til stranden og badet med hestene i sjen. Jeg husket hsten som gjorde bde innmark og utmark til et gldende fyrverkeri av farger. Jeg husket lyden av vestamaranen som vekket meg klokken seks hver morgen da den dro forbi. Alle btturene til Romsa. Jeg husket hvordan det var vkne midt p vinteren og sette trne mot et iskaldt gulv, og den gode lykkerusen nr jeg sto i stuevinduet og kikket utover og beundret den frste snen som gjorde Kjellesvik til verdens fineste Winter Wonderland... Alt kom tilbake. Trene trillet. Kjellesvik blir aldri det samme igjen.

Nye Kjellesvik...


Gode minner fra gamle Kjellesvik. "Mitt" Kjellesvik. ♥


Etter ha ftt en god klem av Ann Christin, og trket trer og snufset ferdig, kjrte vi videre. Vi svingte nedom i Apalvik ogs, for jeg ville vise henne huset vi kjpte der, og fortalte litt om hvordan det var bo der. Huset var omtrent slik det var da vi bodde der, men n blir det visst brukt som hytte. Jeg aner ikke hvem som eier det n.

S kjrte vi opp til Tunge, og jeg vi stoppet utenfor hundepensjonatet hvor jeg pleide jobbe og storkose meg. Det er virkelig det flotteste hundepensjonatet jeg vet om, og det nye huset til Torhild var jo bare RLEKKERT!
Vi var ogs en kjapp tur innom hos Terje og Liv Kari som bor p nabogrden. Jeg har tilbrakt mye tid der ogs, og det ble selvsagt litt mimring mens vi satt der og skravelt. Humret steg mange, mange hakk mens vi var der. Jeg innser at jeg br bli flinkere til beske folk, for jeg er virkelig hpls p den fronten. Hehe....

Da vi kjrte hjemover var vi igjen enige om at dette var en fin tur, og vi er kjempeglade for at vi begynte med dette prosjektet vrt. Det er S mye mer givende enn slve vekk hele dagen.
Hvor vi drar neste gang fr vi bare se, kanskje jeg blogger om det ogs?

NM i Jujutsu!

Ja, av alle ting s var det alts NM i Jujutsu som var bakgrunnen for turen vr til Oslo, og jeg m tilst at det var med blandede flelser jeg s frem mot NM. Det var selvsagt kjempestas at guttungen skulle vre med p NM, og jeg var veldig stolt av han, men jeg gruet meg litt til se at noen slss med lille gutten min. (Som bare er 26 r. Hehe)

Combat Challenge 2016

NM skulle vre i Sarpsborg, og jeg og Mamma skulle mte Alf-Inge, Monica og mamma`n til Monica p Oslo S klokken 06.30 lrdag morgen. Alarmen min vekket meg 05.15, og jeg var s trtt at jeg knapt nok visste hva jeg het. Og det var ingen morgentissetur, eller caramellkaffi, det var bare til hoppe rett i sminken og f p seg ansiktet selv det fltes som det var midt p natten. Jeg gikk til og med glipp av hotellfrokosten, for den pnet ikke fr kl 08.00!

Mamma var faktisk ikke et hakk bedre enn dagen fr, s vi inns kjapt at hun bare kunne glemme vre med til Sarpsborg p NM. Hun fikk rett og slett bare bli igjen p hotellet og se p bakgrden, mens vi andre dro avsted.
Jeg gjorde meg klar til g bort p Oslo S for mte de andre, og det var kjempeskummelt g alene bortover gata nr det var mrkt ute, og ingen mennesker! I tillegg var det sn i luften og iskald vind. Jeg gikk fort, og var fremme i rekordfart. Inne p Oslo S var det heldigvis varmere, s det gikk an pne jakken litt.

Mens jeg ventet p at de andre skulle komme tenkte jeg over alt jeg har sett vekterne ordne opp i p tv-serien "Oslo S", og da var jeg jo overbevist om at alle skumle menn i hele Oslo oppholdt seg p Oslo S, s jeg ble litt nervs av g rundt der alene. Jeg s meg rundt for finne ut hvor de var tryggest oppholde seg, og da fikk jeg ye p 3 vektere som sto litt unna. Jeg konkluderte med at DER var det tryggest, s jeg gikk bort mot dem, og stillte meg opp 2 meter unna. Hahaha, jeg er serist verdens strste pyse!

Etter en liten stund ringte Alf-Inge meg og spurte om jeg kunne kjpe billetter til oss, for han var litt forsinket. Og Monica og mamma`n hennes var ogs syke, s det ble bare oss to som skulle til Sarpsborg. Noe motvillig forlot jeg vekterne "mine", og satte kursen mot de forferdelig skumle billettmaskinene. Jeg s p maskinene med bange anelser, og lurte p om maskinen ville oppfre seg like fint denne gangen ogs. Det var jo lov hpe?
Men neiiida, maskinen hadde slett ingen planer om samarbeide med meg, s i stedet for printe ut billettene s poppet det opp en feilmelding, og beskjed om kjpe billett p toget. Jeg kunne sltt den domme maskinen!!!

Alf-Inge kom ganske kjapt, og vi kom oss ombord p toget til Sarpsborg. Da togmannen kom dro vi frem visakortet, og s sa mannen at han skulle komme tilbake for ta betalingen av oss som skulle betale med kort. Under togturen gikk han frem og tilbake gjennom vognene mange ganger, men han kom aldri for f betaling av oss, s da vi etter halvannen time stoppet i Sarpsborg gikk vi av, uten ha betalt en krone. Men det var i allefall ikke vr feil.

Sarpsborghallen hvor konkuransen var, skulle ligge 15 minutters grtur fra togstasjonen, og jeg spurte Alf-Inge om han visste veien, men det gjorde han selvsagt ikke. Men ca 100 meter foran oss gikk det et par med en kampsportbag p ryggen, s vi tok beina fatt og fulgte etter dem oppover bakken mens vinden blste friskt mot oss. De gikk uforskammet fort, men siden vi ikke kunne veien, s var det bare til lange ut og g s fort de korte beina kunne bre meg. Det ble nesten som joggeg, som Mamma ville kallt det. Paret foran oss var tydeligvis i atskillig bedre form enn meg, og jeg peste som en hval, og vi rakk i allefall ikke se p omgivelsene rundt oss, vi hadde blikket stivt festet p ryggen til de foran. Etter en stund stoppet de plutselig opp og sto med nesa nedi mobilen sin, antagentligvis Google Maps, for plutselig forsvant de rundt et hjrne, og siden vi var livredde for miste dem av syne, s satt vi ogs opp farten, og VIPS der l Sarpsborghallen rett foran oss. Vi var veldig godt fornyde med egen innsats siden vi fant frem helt uten mobil, kart, prikk eller kompass. Hahaha ;)

Alf-Inge gikk for veie seg inn, og jeg gikk opp p tribunen og fant meg en plass. Det var allerede masse folk, og i tillegg til NM i Jujutsu s skulle det vre Norgescup i Kickboxing og stlandscup i Karate, s her var det flere matter, og en ring hvor det skulle kjempes om heder og re og medaljer.
Det som fascinerte meg mest utover dagen var kontrasten p utvrne nr de var i ringen, og nr de IKKE var i ringen. Inne p matta s det jo nesten ut som de skulle ta livet av hverandre der de slss, og etter kampen lo de og spkte sammen og hadde en kameratslig tone og var s gode venner!

Hallen vi var i.

Det nrmet seg tiden hvor Alf-Inge skulle i ringen, og jeg kjente at jeg var kjempenervs p hans vegne. Han skulle liksom slss mot en villt, fremmed mann, og jeg skulle ikke f lov til komme lpende hjelpe til engang! Hjertet banket da Alf-Inge og Mr.villtfremmed kom inn i ringen og bukket til dommeren, og til hverandre. Og s var kampen i gang. Jeg trodde jeg skulle tisse p meg av angst!
Men det gikk bra, og Alf-Inge vant den frste kampen sin, og jeg kunne puste lettet ut, og var glad for at lillegutt hadde overlevd uten blod eller brukne bein. *Phuuuu*

Nervepirrende minutter for en tribunemamma!

De to neste kampene kjempet han mot to stykker som har holdt p i revis, s de kampene tapte han, men det holdt til en bronsemedalje, s vi var kjempefornyde! Han har jo bare trent siden januar, og dette var hans 1 NM!
Jeg sto med trer i ynene under premieutdelingen om ettermiddagen, og var s stolt at jeg nesten kunne sprekke. Skulle tro det var JEG som hadde slss for den medaljen. Hahaha ;)

Premieutdeling

Da vi skulle reise hjem igjen til Oslo var det blitt helt mrkt ute, og vi prvde huske hvilken vei vi hadde gtt da vi kom dit, men ingen av oss hadde jo hatt tid til se p annet enn ryggen til de to foran oss, og dessuten ser jo alt annerledes ut i mrket, s det endte jo selvsagt opp med at vi rotet oss vekk midt i Sarpsborg. Eller, i allefall TRODDE vi det. Vi mtte til slutt finne frem mobilen og Google Maps, for det var jo litt greit finne den togstasjonen fr toget gikk. Heldigvis skulle vi bare g noen f meter bortover, rundt et hjrne og s var det rett ned bakken til togstasjonen.

P togstasjonen traff vi to av de andre utverne Hans-Marius, og Bob, som Alf-Inge var blitt kjent med tidligere p dagen, og snart skravlet vi som gamle tanter alle fire. Bob var blitt norgesmester i sin klasse, s han smilte fra re til re og var superhappy. Da toget kom satt vi oss i en snn 4mannskrok med bord, og s hadde vi pokalen til Bob og medaljene p bordet. Man m jo ha lov til vise det frem nr man har gjort noe bra! Hehe... Vi hadde det kjempeartig p toget, og det var veldig koselig se at kampsportfolk ikke er skumle, agressive, utagerende eller farlige folk. Hahaha :)
Da vi nrmet oss Oslo S hrte vi togmannen i hytaleren: "Da nrmer vi oss Oslo S som er togets endestasjon. Husk ta med dere pokaler, medaljer og andre eiendeler. Takk."
Vi mtte le godt da, for det var jo litt artig.

Da vi gikk inn p Oslo S flte jeg meg mye tryggere enn jeg hadde gjort om morning, for med 3 tffe kampsportkarer flte jeg meg nesten som en hollywoodstjerne med egene bodyguards. Ikke mye galt som kan skje nr jeg har slike karer til passe p meg. Hehe :)

Jeg vurderte kjpe med noe mat ta med p hotellet, men s slo jeg det fra meg, og hpet at Mamma i allefall hadde spist forkost p hotellet, eller vrt innom den lille dagligvarebutikken p hjrnet og kjpt mat. Da jeg kom opp p rommet var Mamma sjeleglad for se folk igjen virket det som, Hun var litt bedre, men hadde ikke spist noe annet enn en muffins hun hadde igjen fra dagen fr. Planen hadde vrt spise hotellfrokost, men hun mtte dusje frst. Da hun hadde dusjet s orket hun rett og slett ikke g ned og spise, s da l hun p rommet hele dagen uten mat.
Jeg hadde egentlig planer om g ut og kjpe noe mat, jeg hadde tross alt ikke spist siden 13.30, men inns fort at jeg kom til sovne fr fikk gjort det. Tror jeg sovnet fr klokken 21.00 den kvelden, helt skutt...

 

Oslo, here we come!

Noen dager fr avreise var jeg slakk og temmelig forkjlet, og jeg s mrkt p hele turen, men jeg rakk heldigvis bli frisk fr avreise, og tenkte at en god natts svn fr vi skulle reise, ville nok vre bra for meg siden jeg hadde hanglet litt. Veeel, jeg sov bare 3 timer, og drmte stressende drmmer, noe som er helt vanlig nr vi skal ut og reise, s da klokken var 05.00 sto jeg opp, luftet hunder, dusjet og drakk kaffi for vkne litt. Da klokken var 07.30 hentet jeg Mamma, og hun var virkelig heeelt sylte forkjlet, det s nesten ut som hun var hyperallergisk mot et eller annet. Hun burde nok sikkert blitt hjemme, men hun gledet seg til se Alf-Inge i NM, og dessuten s sa hun at "Jeg blir jo ikke bedre selv om jeg er hjemme!". Nei, nei... S da dro vi da. Jeg stuptrtt. Mamma sjuk.

Da vi var kommet nesten ut til flyplassen svingte vi innom til Mari-Lene, for vi hadde avtalt at hun skulle ta bilen min fra flyplassen og hjem til seg, men da vi kom dit var huset helt mrkt. Det var bare til ringe henne der vi sto parkert utenfor, og da hun svarte var det ikke vanskelig skjnne at jeg hadde vekket henne. Hahaha... Heldigvis var hun kjapt ute, og hoppet inn i bilen med oss. P flyplassen sa vi hadet, og s kjrte hun hjem igjen med bilen min, slik at jeg slapp betale en formue for ha den stende p flyplassen.

P flyplassen gikk det overrasskende greit, og for frste gang p flyplassen p Karmy, s gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen uten pipe! Da var jeg selvsagt overbevist om at maskinen var i ustand, og det sa jeg til de som sto der ogs, for jeg piper ALLTID!
Hndbagasjen som var litt i strste laget var det ingen som kommenterte, selv om jeg hadde fryktet at de kom til si at jeg ikke fikk ta den med. (Ja, jeg tenker alltid det verste nr vi skal ut og reise..)

Nr vi er ute og flyr, s er det ALLTID(!) jeg som sitter ved vinduet, for jeg vil ikke sitte ved siden av fremmede p flyet, og dessuten s synes jeg det er fryktelig ekkelt lette/lande, s da puster jeg i firkant for ha kontroll. Men n sa Mamma at hun MTTE sitte ved vinduet, for hun ville jo ikke risikere smitte noen som satt ved siden av, DET mtte jeg jo forst. Det var tydeligvis ikke s nye om hun smittet MEG. Hrmf... Mamma fikk viljen sin, og jeg mtte sitte i midten, ved siden av en villt, fremmed mann. Det var selvsagt helt grusomt, men jeg overlevde.

Mamma fikk hele utsikten.

Da vi landet p Gardermoen var jeg helt skjelven etter ha sittet ved siden av den fremmede mannen, s vi var bare ndt finne en do, slik at jeg kunne stress-tisse litt. Jeg m ALLTID tisse nr jeg er stresset, eller har angst for noe. Snn er det bare. Etter ha unnagjort turens viktigste toalettbesk, var det bare til finne riktig tog. Vi tar aldri flytoget, for det er mye dyrere, s vi tok sikte p et vanlig tog i stedet.
Vi gikk mot de skumle billettmaskinene, (ja, for tenk at de ER skume!) og siden jeg er livredd for trykke noe feil, s tenkte jeg at jeg skulle se hvordan Mamma gjorde det frst. Men der tok jeg feil gitt, for hun hadde jukset og kjpt billett via appen sin p mobilen, s n mtte jeg finne ut av det helt alene. Hjelpes!

Jeg gikk bort til en maskin hvor det sto noen andre, og prvde diskrt kikke over skulderen deres for se hvordan de gjorde det. Dessverre er det ikke lett kikke OVER skulderen p noen nr du er 156 cm hy, s jeg ble ikke s mye klokere.
Men under over alle under, maskinen var lett forst, og den oppfrte seg fint. Ingen piping, uling, eller blinkende alarmlys som kunne ha informert hele flyplassen om at her str det et virkelig naut som ikke klarer printe ut billetten sin selv! Jeg pustet lettet ut, og gikk bort til Mamma og viftet stolt med billetten min. Mamma bare fnyste, og sa med verdens mest snrrete stemme; Ja, VAR det s vanskelig ,eller?

Vi fant toget vrt, og kom oss inn til Oslo S. Og der ble vi enige om at det var p tide kjpe noe mat vi kunne ta med til hotellet. Vi hadde jo tross alt ikke spist frokost engang. Eller Mamma hadde mumset i seg en skive mens vi ventet p toget, men JEG var i allefall begynt kjenne at sulten hadde meldt seg, s vi gikk inn og fant en Kiwi butikk og kjpte noe mat vi kunne spise p hotellet. Etter litt om, og men, fant vi til og med veien UT fra Oslo S, for det var nemlig ikke lett.

Comfort Hotel Brsparken hadde vi bodd p for 3 r siden, s det var ingen problem med finne veien bort dit. Det tar ca 4 minutter fra Oslo S, og VIPS s var vi fremme. Vi fikk nkkelkort, og rommet l i 4 etasje. Jeg gledet meg allerede til ha den fiine utsikten mot Operahuset som vi hadde sist gang, men da vi kom opp p rommet mtte vi le...

Tenk deg at du sitter nedi en dyp papp-eske, og kikker opp mot pningen. Dette rommet hadde hyt skrtak, og de eneste vinduene satt nemlig langt der oppe p skrtaket, s vi hadde ingen vinduer vi kunne SE ut, eller pne opp. Hvis vi kikket opp mot vinduene i skrtaket s himmel. Thats it. Ingen brspark, og ikke noe operahus i allefall. Og ikke var det noen minibar heller, og det hadde Mamma spurt etter, siden hun hadde macroner med til Alf-Inge, og de mtte st kjlig.

"Gutterommet" med flott utsikt. Hahahaha

Enden p visa ble at Mamma gikk ned i resepsjonen og spurte om vi kunne f et annet rom. Siden Mamma var s sylta som hun var, s trodde sikkert resepsjonsdama at Mamma var p grten, s hun ga oss et annet rom uten blunke. Men minibar hadde man sluttet med for lenge siden, men macronene kunne vi f ha i kjleskapet i resepsjonen, ikke noe problem.
Macronene ja... Mamma lager virkelig de beste macronene jeg vet, men trykket under flyturen hadde gjort de flate og rare. Vi hpet at Alf Inge og Monica ville like dem uansett.

P det nye rommet hadde vi i allefall normale vinduer, selv om vi kun hadde utsikt ut i bakgrden. Men n var vi ikke s kresne lenger. Vinduene var tross alt i normal hyde, og kunne pnes og lukkes. Det fikk vre godt nok. Hvis vi ville se brsparken og Operahuset fikk vi heller g ut!

Det nye rommet vrt.

Med vinduer! Hihi

Og etter ha ftt i meg litt mat og drikke, s var det nettopp det jeg gjorde. Jeg gikk ut og ruslet langs Karl Johan. Midt i Oslo. Helt alene i verden, for Mamma var s slakk at hun orket ikke. Og DA er hun ikke frisk, det vet jeg. Mamma hadde sagt at hun kunne tenkt seg smake macroner fra macrokongen Pascal, for sammenligne, siden hun har ftt flere tilbakemeldinger p at HENNES macronerer bedre. Som den gode datteren jeg er, s fant jeg selvsagt Pascal, og gikk inn for kjpe macroner til min gamle, syke mor som l ensom p et hotelrom og ventet. Snille, snille meg!
I Oslo er det masse rare folk. Over alt. Og for meg som er kjempepysete var det ikke bare lett g alene i Oslo, men jeg M pushe meg ut av comfortsonen av og til. S jeg gikk opp til slottet, og hjem igjen til brsparken og bakgrden. Og Mamma.

P rommet testet vi ut 4 forskjellige macroner fra Pascal. Vanilje, sitron, bringebr og til slutt lime. Vaniljemacornen var kjempegod, ingen tvil om det. Brinebrmacronen kunne smakt litt mer. Sitron og lime kunne smakt MYE mer! Vi satt liksom og ventet p den store WOW-flelsen, som aldri kom. Pascal sine macroner var dessuten matte i fargen, mens Mamma alltid lager sine blanke og fine. Men som Mamma sa; Pascal fr jo en pluss for fin innpakning, for det var en flott eske de l oppi.

Pascal: Terningkast 4.
Mamma: Terningkast 6

Etter kun 3 timers svn natten fr, var jeg utrolig trtt, og tenkte jeg skulle ta meg en liiiten lur, s jeg kravlet under dyna p min side av sengen, og sukket fornyd. Men ta en lur viste seg vre lettere sagt enn gjort. Etter macronene hadde Mamma nemlig ftt tilbake litt energi s da jeg la meg begynte hun med fugledansen p sin side av sengen. Alle som husker fugledansen kan jo bare tenke seg til hvordan det er prve sove nr sidemannen begynner synge/danse p den irriterende greia der. Jeg kjeftet og smalt, og Mamma ga seg til slutt, selv om hun mente at det ikke var snillt kjefte p sin gamle, syke mor. Yeah right...

P nytt sukket jeg fornyd, og kravlet under dyna og la hodet godt tilrette p puten. Akkurat da ringte telefonen min. Herlighet, det er jo klin umulig f tatt seg en liten lur her i denne byen, sa jeg frustrert!!! Det var Alf-Inge som ringte, s da ble jeg selvsagt blid igjen. Egentlig skulle han reist til Sarpsborg for veie seg inn til neste dags NM, men det slapp han, s da ville han beske oss p hotellet. Og siden har var rett borte p Oslo S, s var det i allefall ingen vits prve sove. S dermed fikk vi besk av Alf-Inge, som selvsagt ble kjempeglad for bde macroner fra mormor, og stvkaker fra mamma`n sin. Etter en stund kom samboeren hans, Monica, ogs, s da koste vi oss og skravlet masse.

Da de skulle reise hjem slo jeg flge bort til Oslo S, og kjpte et par burgere til meg og Mamma slik at vi fikk litt mat igjen. Da jeg kom opp p hotellrommet igjen, spiste vi burgerne, fniste og lo litt, og s sovnet jeg som en stein!

Det skal ikke vre enkelt!

Da Alf-Inge for noen uker siden fortalte at han skulle vre med p NM i Jujutsu var min mor meget klar p at da M vi jo reise over til stlandet og se p! Og som vanlig nr Mamma bestemmer seg for at vi skal p tur, s har ikke jeg egentlig noe valg. Jeg m bare bli med, og klart det skulle bli gy se sin egen snn i NM!!!

Men reise p tur med Mamma er aldri lett, og det gr i allefall ALDRI etter planen, DET har jeg lrt etter alle turene vre i inn, og utland. Jeg og Mamma er totalt forskjellige, p de fleste omrder, s det er jo klart det m bli forviklinger nr vi drar av sted. Og ikke minst FR vi skal dra avsted.
Og hele morroa startet da jeg sendte et bilde til Mamma p snapchat, et bilde av den flotte, rde Samsoniten jeg fikk av henne til jul for noen r siden, for at jeg skulle ha en lett, fin og romslig koffert nr vi skulle ut og reise. P bildet av Samsoniten skrev jeg; Fr vel trke stv av denne og begynne pakke snart.

Det gikk ikke lange stunden fr jeg hadde Mamma p trden...
- Ikke si at du har tenkt ha med deg den SVRE Samsoniten, Anja!!!
- Huh? Jooo, jeg har bare den.
- Nei, nei, neeeei! Det gr ikke!
- H? Gr ikke???
- Kjre deg (med veldig oppgitt stemme), vi skal jo bare vre der en helg!
- Jaaa? Og s?
- Jeg skal pakke oppi en liten hndbagasje koffert, for da slipper jeg vente p bagasjen.
- Jaha? Men Mamma, mine klr tar strre plass enn dine! Du bruker xs, og jeg bruker XXl, s jeg M ha strre koffert!
- Jaja, du m jo bare ta den med, men da blir det dyrere for deg. MYE dyrere, for turen er bestillt med KUN hndbagasje.
- Og hvis jeg velger betale s m jeg vente p bagasjen min, og da gr du HELT sikkert fra meg siden DU slipper vente?
- Ja, sklart gjr jeg det!

Og siden jeg er litt pysete p flyplasser s ble enden p visa selvsagt at jeg stresset meg opp, fikk lnt en mindre trillekoffert, og mtte stryke vekk MASSE som sto p listen over ting jeg skulle ha med til Oslo. Jeg kunne ikke fatte hvordan jeg skulle klare meg med den lille kofferten, men jeg hadde jo ikke noe valg. Og selv om den var liten, s var den 2-3 cm strre enn hndbagasjen egentig skulle vre, men jeg krysset fingrene for at det kom til g bra.

Dagen etter var min kjre mor p trden igjen.
- Du Anja, jeg har tenkt litt!
- h hjelp! NEI! NEI og atter NEI!!! Jeg er imot det, uansett hva du har tenkt!
- Slutt tyse. Jeg har tenkt at jeg vil i reptilparken nr vi er i Oslo!
- REPTILPARKEN!?!?! (Lettere hysterisk)
- Jah! Det gjr vi. Det blir s gy! (Meget sprudlende)
- Nei vettuhva! Jeg skal absolutt IKKE i noen reptilpark, det kan jeg LVE deg!
- Joda, det skal du. Det blir gy sier jeg jo.
- Gy for hvem da liksom???
- Meg vel!
- Akkurat ja....
- Jeg gleder meg S masse! (Fortsatt meget sprudlende)
- Reptilparken har flyttet!
- H? Hvor da?
- Heeelt i andre enden!!!
- Hvilken andre ende?
- I andre enden fra der vi skal bo i allefall! *Fnis*
- Haha, vi SKAL i reptilparken!
- Jeg skal IKKE det.

Dagen etter ringte jeg til Mamma, for sprre om et eller annet, og selvsagt hadde min kjre mor enda mer gy p lur til meg...
- Du Anja, nr vi skal rundt omkring i Oslo, s tenkte jeg vi kunne joggeg.
- H? Joggeg? Har du sltt deg i hodet, Mamma?
- Nei, men jeg tenkte at det kan jo vre fin trening.
- Jeg bedriver ikke jogging, joggeging eller snt. Jeg skal RUSLE og kose meg.
- Nei vi skal jo ikke jogge-jogge, bare g litt veldig fort liksom.
- NEI!
-JO!
-NEI!!!
- JOOO, nr vi skal opp til reptilparken kan vi joggeg!
- JEG SKAL IKKE I REPTILPARKEN!!!!!
- Joda!

Og snt gikk dagene fr vi skulle reise. Det eneste vi var enige om var at vi skulle klage p Pascal sine macroner siden alle sier at Mamma sine er mye bedre. Jeg hadde ingen anelse om hvor Pascal holdt til, men hpte det ikke var lang unna. I allefall ikke hvis vi mtte joggeg eller noe snn.


Fortsettelse flger...

 

I full galopp!

For 5 r siden galopperte jeg friskt mot et hinder p sprangtrening, og flte jeg hadde full kontroll. Tok sats, og hoppet! I allefall JEG. Hesten derimot hoppet til sides, s jeg fly meget elegant over nakken p hesten, traff en hindersttte, og landet p bakken med et brak. Jeg husker ikke at jeg landet engang, for jeg besvimte, og vknet i en ambulanse. Heldigvis s gikk det bra, bare 2 brukne ribbein, og forerdelig mrbanket i hele kroppen.
Jeg fikk rideforbud i 3 uker. Da de 3 ukene var gtt, hadde skrekken satt seg, og jeg sluttet egentlig ri.

Snn gikk det for 5 r siden. Huff

Heldigvis har jeg gode venner, og etterhvert ble jeg tvunget ut av comfortsonen, og opp p hesteryggen igjen. Jeg var livredd! Selv om hesten jeg satt p skrittet rolig og fint, satt jeg og holdt pusten, mens hjertet hamret i brystet mitt!

I tiden etterp har jeg gjerne ridd 3-4 ganger i ret, og ganske snart vget jeg i allefall trave igjen. Jeg fikk lne dlahoppa Polyana, populrt kallt POLLY, og hun er virkelig verdens snilleste hest. Rolig og tlmodig. Balansen min er jo ikke i nrheten s god som den var fr, men Polly er vant til at jeg sjangler litt i salen, og av og til griper fast i manen for holde meg opp.
Med Polly startet jeg til og med mitt frste dressurstevne i fjor, det var fantastisk morsomt, og kjempeskummelt!

Meg og Polly debuterte p dressurstevne i fjor.

For en uke siden lnte jeg Polly igjen, og ENDELIG kom dagen da jeg flte meg klar for galoppere igjen. Angsten raste rundt i hele kroppen, og hjertet hamret i brystet, og s fattet jeg galopp, og klemte beina godt fast rundt Polly for ikke ramle av. Og JEG KLARTE DET!!!
Det gikk kjempefint, og jeg var s glad at jeg nesten begynte tute! Galopperte noen ganger til, og det var s utrolig herlig kjenne at jeg endelig VGET!
Fineste, Snilleste Polly kjente nok at jeg var kjemperedd, og hun oppfrte seg S perfekt!
S i beste fjortisstil kan jeg vel bare si; Hest er Best ♥

Fineste Polyana


 

Jeg er verdens drligste blogger!

Ja, her var det lenge siden jeg hadde vrt og oppdatert, og jeg tr ikke love at jeg skal ta meg sammen heller. Haha...
Sommeren er over, og hsten er kommet. Frste halvdel av 2016 var ganske tff, men n fles det litt bedre etterhvert, og det gr rette veien.
Alle som kjenner meg vet at jeg elsker hsten, og at tiden frem mot jul er den beste tiden i ret for meg.

I dag skinner solen her i Haugesund, men de siste dagene har vi hatt skikkelig hstvr, og selv om jeg ikke var i form s mtte jeg dra kamera med meg ut. I skikkelig ruskevr klarer jeg bare ikke holde meg inne, jeg bare M ut! S da tok jeg turen ned til Haraldsttta og tok bilder der. Egentlig ville jeg g ut p Kvalen Fyr for ta bilder, men siden jeg fikk meg en stkk der under sist storm, s vget jeg ikke.
Det er mye roligere nedenfor Haraldsttta, s bildene ble ikke s bra som jeg hpet, men pyttsatt. Det var kjempeherlig st der og hre vinden brle, og havet sl inn mot land.

Havet er alltid like fascinerende i ruskevr, men jeg har virkelig lrt vre forsiktig.

Haraldsttta

Havet ♥



Fine sauene brydde seg liiite om vret. :)

 

Haugesund Power Dressage 2016

Sist helg var det endelig tid for landsstevnet vrt i Dressurridning. Dette hadde mange av oss i Haugesund Rideklubb gledet oss lenge til. Det er noe helt eget med disse store stevnene, en helt spesiell stemning. Jeg som BOR her merker det veldig godt hele uken fr stevnet starter. Det jobbes p spreng med alt som skal gjres klart. Hele dagen durer det enten i en traktor, minigraver, lastebil, gravemaskin, hestetransport eller diverse maskiner.
Det hamres, og snekres. Telt-staller skal settes opp slik at de tilreisende hestene har tak over hodet. Kafen skal flyttes ut i eget partytet, og det er mye jobb der ogs.
I kulissene sitter folk og jobber med lage oppstallingslister, startlister, og bemanningslister over hvem skal skal jobbe med hva under stevnet, og her er det viktig at alle bidrar for at stevnet skal bli vellykket.

Som fotograf koser jeg meg ihjel nr vi har slike store stevner, og i allefall nr vi har s flott vr som vi hadde sist helg. Jeg knipset rundt 4000 bilder, og p slutten var jeg helt gen i skulder/nakke/rygg, men det var absolutt verd det. Det ble en kjempeflott helg, med masse fine dressurbilder.

Frieserhingsten Hotse er alltid en fornyelse fotografere! ♥


Welsh Cob`en Magic Cruiser har jeg ikke fotografert fr, men han var litt av et syn foran kamera!


Denne kom fra en annen klubb, s jeg vet ikke noe om den. Men for en lekker ekvipasje!


Til tross for masse flotte dressur bilder, s ble nok det beste blinkskuddet dette bildet av Camilla og Salvie. Salvie ble skremt av noe da de skulle inn p banen, og reiste seg s hyt at hun holdt p tippe bakover. Heldigvis gikk det veldig bra med Camilla, selv om hun ble litt mrbanket da hun traff bakken.

N er det bare til trekke pusten, og lade opp kamera p nytt, for allerede i morgen begynner Haugesund Open i sprangridning. S det blir forhpentligvis mange bilder denne helgen ogs. Og forhpentligvis ingen knall og fall. Hehe...



 

Psken

S er psken over, og vi skal tilbake til hverdagen igjen. Det skal n bli litt godt det ogs. Jeg ble syk et par uker fr pske, og l strekk ut med bronkitt. Jeg hadde hverken ryddet, vasket, eller pyntet i r, for det orket jeg rett og slett ikke. Mamma ga meg en bukett gule tulipaner, og det er vel det eneste som har kunnet minne meg p at det er pske. Hehe...
Det meste av tiden er blitt tilbrakt p sofaen, med hostesaft og astmamedisin,men n gr det heldigvis rette veien igjen, og jeg fler meg stort sett frisk. Sliter endel med pusten enda, men det gir seg nok etterhvert.

Mmmmm... Lukter godt.

Glad for f blomster!

Formen er som sagt mye bedre, og jeg hadde virkelig hpet at jeg skulle bli frisk til 2 pskedag. Da skulle vi nemlig ha konsert i kirken, blant annet sammen med Frelsesarmens hornorkester. Jeg er veldig glad i hornmusikk, s jeg hadde gledet meg veldig til vre med. Desverre s var ikke pustten min god nok til det, men jeg er takknemlig for at jeg ble frisk nok til sitte i salen og hre p i allefall. Det ble en flott kveld, og jeg koste meg som publikum ogs. Masse flotte pskesalmer, blant annet Hpstango, som er en av mine absolutte favoritter!

Noen bilder fra kvelden.




 

Lille Astra p besk

Denne uken har jeg hatt lille Astra endel her, og hun er bare kjempest. Astra er en Finsk Lapphund, og egentlig er hun vel slett ikke liten, men hun har snn babyansikt, at det er bare blitt en vane si at hun er liten.
Diva og Prada er ikke akkurat overbegeistret over ha besk, men de m bare godta det. Jeg innser at de aldri kommer til bli bestevenner, men s lenge de kan vre i samme rom, og oppfre seg, s skal jeg vre fornyd

Astralille ♥

Diva er ikke noe glad i andre hunder, s hun blir som regel pottesur, og legger seg s langt unna Astra som hun kan. Hvis Astra ligger p kjkken, s gr Diva og legger seg i stua, og omvendt. Hvis Diva av en eller annen grunn m g forbi Astra mens hun ligger p gulvet, s skuler hun olmt p Astra med hat i blikket, mens hun lfter litt p leppa for gi beskjed at "Hvis du s mye som rrer en labb nr jeg gr forbi, grisebanker jeg deg!" Lille Astra gjr seg selvsagt s flat hun kan p gulvet, stakkars. Hun har stor respekt for disse topptrente kamphundene mine. Hahaha...
Astra skal vre hos oss hele helgen, s jeg hper det gr seg litt til etterhvert.

Astralille i snen.



Hun synes det er kjempespennende st i kjkkenvinduet og se ut p hestene. Hihi


 

Rusens skadevirkninger

Rusens skadevirkninger ja... Alle kjenner vi vel noen som er berrt av det temaet.
I kveld har jeg vrt i Skre Kirke p messe for dem som kjenner rusens skadevirkninger. Det er en kveldsmesse som de arrangerer en gang i ret, og er for bde rusavhengige, og prrende. Det var en ganske fin messe med med sang av Maria Toresen fra Sandeid, og masse musikk fra frelsesarmeens hornorkester. Jeg liker hornmusikk veldig godt, og spesielt trompet. Jeg elsker lyden av trompet, og jeg hper noen skaffer meg en dyktig trompetist den dagen jeg blir begravd.

                                                        
I tillegg var det lystenning i kirken, og det var en apell ved vr nye ordfrer Arne-Christian Mohn. I tillegg var det selvsagt andakt og bnn.
Dette er en messe som ble arrangert av Kirkens Bynisjon Haugalandet, Frelsesarmeens rusomsorg, SONsenter Tetre, Veiledningssenteret for prrende, og Skre menighet.
Vi var selvsagt med og tente lys for dem som ikke er med oss lenger.

                                                      

                                                       

Det eneste jeg syntes var litt dumt var at kirkeorgelet ikke ble brukt, for jeg elsker lyden av dem! Tenk s fantastisk det m vre og kunne spille p noe snt!
                                                     
Selv om dette er en kirke som er veldig annerledes enn den kirken jeg vanligvis gr i, s var det veldig fint kunne vre med p denne messen n i kveld. Jeg kommer nok til g neste r ogs, regner jeg med.
 

 


 

Les mer i arkivet August 2018 Juni 2018 April 2018
anjashverdag

anjashverdag

46, Haugesund

Singel og sprudlende dame som utrolig nok har passert 40, men som fortsatt er ung til sinns. Til tider veldig barnslig, impulsiv, og leken, andre ganger voksen og reflektert. Interesse for hest, hund, internett, shopping, jul, og fotografering. Blir VELDIG glad for kommentarer i bloggen! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer